Norge og de tusen tråders Europa

Storbritannias utmelding av EU er et faktum. Hvilken lærdom kan vi trekke av dette i Norge?

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Brexit er blitt kalt en skilsmisse , men dette er en grov forenkling. Et ekteskap er en enklere struktur mellom to personer. Mellomstatlige og overnasjonale relasjoner er vesentlig mer komplekse.

På et plan kan man fremstille det som avtaler mellom to eller flere suverene stater. Men mellom europeiske samfunn er det tusen tråder som binder. Hver og en av oss bidrar til dette. Er du en ivrig Downton Abbey-titter, har du vært på Old Trafford, eller møtt sjarmerende briter på «Norway in a Nutshell tour» på Vestlandet? Flere hundre norske firmaer er tilstede i Storbritannia og vice versa. Norge dekker en stor andel av Storbritannia’s energibehov. Turist— og energi-industrien bygger relasjoner så godt som noen. Likeså utdanning, kultur, forsvar, og kortsiktig og langsiktig migrasjon.

Britiske velgere har talt - de ønsker ikke den modellen som EU har i dag. EU har organisert deler av spindelvevet mellom europeiske land i store tykke tråder samlet ovenfra. Det smerter å kutte slike tråder. Både Norge og Storbritannia blir nå utenforland - fortsatt europeisk, men en del av de tusen tråders Europa. Relasjonene kan gjenskapes, men kanskje i form av et nettverk av tynnere tråder som må vokse. I dag er diplomater etterspurte - og med god grunn. Norge og Storbritannias utenforskap vil revurderes og redefineres nå.

Vi skal være glade for at våre norske, britiske og andre europeiske diplomater jobber i det stille for å legge til rette for gode bilaterale relasjoner.

Det er lett å gjøre politiske poeng av den byråkratiske rasjonalitet, men noen ganger er det godt håndtverk og i nasjonens interesse å bruke en ettermiddag på å forhandle om ett komma. Vi må gi våre diplomater tid og ressurser, og sende dem en god tanke i en vanskelig tid.

Hjemlandet mitt har stemt mot EU-medlemskap. Hva betyr det for meg?

Les også

Skotte i sjokk

Brexit var et protestvalg, en folkeavstemning over sentrale eliters evne til å levere et godt styresett. Tendensen er den samme i hele Europa. Politisk deltagelse er fallende, samtidig som mulighetene for politiske ytringer har økt. Norge har fortsatt et robust politisk liv, med 7 prosent av befolkningen som medlem av et politisk parti.

I Storbritannia er bare 1 prosent av befolkningen medlem i et politisk parti. Vi må ikke la det britiske sjokket skape større avstand mellom våre politikere og velgere. Det er avgjørende for Norges fremtid at alle er representert og har sin stemme — selv om det er en proteststemme. La oss få med alle - på tvers av skillelinjer som etnisitet, kjønn, religion og økonomi.

Det knaker i sammenføyningene i land og mellom land. Europa trenger sårt økonomisk vekst. Samtidig er det svært vanskelig for politikere å levere denne veksten uten å tråkke noen på tærne. Befolkningen ønsker å høre det som AUF-leder Mani Hussaini sier - «Med skatt skal landet bygges.» Men slik er det dessverre ikke. Økonomier vokser når folks behov dekkes bedre - nye behov som Facebook, eller mer effektivt, som ved bruk av IT-verktøy.

Dette skaper fremtidstro, og en selvforsterkende positiv sirkel. Skal vi ha flere arbeid, må det lønne seg å ansette. Velferden blir ikke bærekraftig uten en sterk økonomi. Vi må ha et sterkt partnerskap mellom privat og offentlig sektor, og et arbeidsplassvennlig Norge.

• Hør Mette Didriksen fortelle hvordan hun opplevde å møte i abortnemd fordi barnet hun bar på ikke var levedyktig

Les også

i podkasten Debattert

.

Sjokket over britenes utmelding av EU vil ta tid å fordøye. Vi bør la diplomatene jobbe, og ikke glemme de tusen tråder som binder oss til Europa. Om du vil bidra, meld deg inn i et politisk parti som ligger ditt hjerte nær — og tenk på hvordan Norge og Europa kan vokse igjen.