Hvem kaster all plasten som havner i havet? Og hva skjer egentlig med den?

Marianne Olsen forsker på miljøgifter i havet, blant annet plast.


       EKSPERT PÅ PLAST I HAVET: Marianne Olsen er marinbiolog og forskningsleder for miljøgifter på NIVA (Norsk institutt for vannforskning).
EKSPERT PÅ PLAST I HAVET: Marianne Olsen er marinbiolog og forskningsleder for miljøgifter på NIVA (Norsk institutt for vannforskning).
Reidun Drægebø

Hvem kaster all plasten som havner i havet?


       PLASTHVAL: oolog Terje Lislevand viser frem innholdet i magen til hvalen som ble funnet på Sotra i februar i 2017.
PLASTHVAL: oolog Terje Lislevand viser frem innholdet i magen til hvalen som ble funnet på Sotra i februar i 2017.
Marita Aarekol

– Det er det et enkelt svar på: Det er vi, forbrukerne, som kaster søppelet som havner i havet, begynner Olsen.

Men ifølge Olsen er det ikke slik at noen land er så mye bedre enn andre.

– I USA og Europa er vi gode på håndtere plastavfallet vårt. Men vi bruker også mye plast, noe som igjen bidrar til mye plastavfall, understreker forskeren.

– Vi må ta ansvar for vårt eget plastavfall, alle sammen!

Ofte er Asia pekt på som et område som bidrar til mye forsøpling.

– Vi skal ikke bare skylde på Asia. Selv om de ikke er like gode på å håndtere plast, bruker de mindre plast enn oss, påpeker Olsen.

I tillegg til plastboss fra enkeltpersoner, er det en del plastavfall fra fiskenæringen, som for eksempel fiskegarn, som ender opp i havet.

Hvordan havner plasten i havet?


       PLASTTORSK: Denne flasken åpenbarte seg da Bjørn Ingvaldsen skulle sløye torsken han fikk utenfor Bømlo nylig.
PLASTTORSK: Denne flasken åpenbarte seg da Bjørn Ingvaldsen skulle sløye torsken han fikk utenfor Bømlo nylig.
BJØRN INGVALDSEN

Det meste av bosset blir ikke kastet direkte i havet, men det ender opp der.

– Det kommer fra ting vi mister på bakken. Det er nok ikke meningen at det skal ende opp i havet, men det gjør ofte det til slutt, forklarer Olsen.

Det forskerne finner mest av, er emballasje og sigarettsneiper. Men også «engangsplast», slik som sugerør og plastbestikk.

– Plasthvalen gjorde folk oppmerksom på at plasten havner et sted

Eller ting som går via kloakken, og som renseanlegg ikke klarer å fange opp. Dermed blir det skylt ut i havet.

– For eksempel skylles en q-tips ned i do. Det er ikke sikkert renseanlegget for kloakken klarer å sortere den ut, og dermed havner den i havet, forklarer plast-eksperten.

Plasten som ender opp i havet deles etter hvert opp i bitte små biter, kalt mikroplast (se faktaboks).

Hva kan vi gjøre for å forhindre at plasten havner i havet?


       Mumbai, India.
Mumbai, India.
FRANCIS MASCARENHAS / X06596

– Vi må tenke etter hva vi egentlig trenger å bruke, og bruke mindre engangsplast, begynner forskeren.

Hun drar frem eksempler som kjærlighet på pinne, sminke med glitter, engangsbestikk og q-tips som noen eksempler.

– Og trenger vi egentlig plastpose på appelsinene? De har jo allerede skall på seg, legger Olsen til.

– Vi må først og fremst tenke oss om!

Det som er fint med plast, ifølge forskeren, er at det varer lenge.

– Hvis vi tar var på for eksempel en plastflaske, så kan vi bruke den i mange år. Og så kan vi kildesortere den, og den kan kanskje smeltes om til noe nytt. Det er fordelen med plast, forklarer Olsen.

I motsetning til porselen som knuser, og ikke kan reddes, og dermed er boss.

– Vi må tenke på plast som noe verdifullt. Jeg husker at min bestemor skyldte gamle brødposer, hang dem opp til tørk og brukte dem gang etter gang, forteller Olsen.