Gigantisk sutrekampanje mot bompenger

DEBATT: Mediebildet preges av en såkalt folkeaksjon mot bompenger. Denne nye sekten fremstår som sutrere, anført av historiens mest privilegerte folk.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ikke så rent sjeldent er jeg på butikken for å handle det nødvendige. I kurven har jeg typisk en kartong melk og et brød. Ikke uvanlig er det at mer bemidlede personer enn meg selv kjøper den samme melken og det samme brødet. Vi betaler da likt for de samme varene.

I går kjøpte jeg en bursdagsgave. Foran meg sto en hyggelig, eldre dame. Med en åpenbart bedre privatøkonomi enn meg. Vi kjøpte tilfeldigvis det samme, og betalte selvfølgelig det samme.

På vei hjem fra butikken, i hver vår bil, passerer vi bomringen. Betaler det samme. Jeg tenker ikke så mye over dette; Vi kjører jo på samme vei, fordi den samme bommen, belaster lokalmiljøet like mye?

Her har derimot en ny logikk oppstått. Prinsippet om å betale for belastningen man påfører noe eller noen, synes ikke å gjøre seg gjeldende for bilister. Bompenger er visst usosialt fordi det er en flat avgift, som ikke tar hensyn til ulik privatøkonomi.

Det anti-bompengefanatikerne åpenbart ikke reflekterer over, er at det aller, aller meste prises flatt. Man har få unntak, som beskatning av inntekt. Nesten alt annet har en flat pris, dette være seg flybilletter, mat, klær, bensin og mye mer.

Les også

Solberg setter foten ned for elbilmoms

Anti-bompengesektens logikk medfører at alt i samfunnet er usosialt. Likevel er det kun bompenger det klages over. Antakelig fordi man er for privilegert til å tenke annerledes. De hevder at veier burde finansieres gjennom skatt, fordi vi alle har nytte av veiene ved at varer kommer frem. Dette er et fordummende argument.

Fakta er at kostnader som følger av transport, og dermed veiens nytteverdi, overføres til forbrukerne. Enten det er matpriser eller netthandel. Fakta er at næringslivet taper store beløp, hver eneste dag, som følge av køer på allerede overbelastede veier. Fakta er at målet om nullvekst av biler også handler om veienes kapasitet. At klimagassutslippene reduseres, er ren bonus. Fakta er at Norge tilhører en liten global elite med daglig biltilgang.

Det er i samfunnets interesse at veiene ikke overbelastes av unødvendig persontrafikk. Når varekostnader reduseres, får vi billigere varer. Bilavhengige barnefamilier i tidsklemmen ville redusert hverdagsstresset av færre køer og raskere fremkomst.

Bompenger tjener dessuten to formål: Det første er at ved nye veier medfører bompenger brukerfinansiering. Man betaler for det man bruker. Akkurat som når du kjøper melk og brød.

Det andre er bompenger i byene. Navnet er misvisende, da det egentlig er en bymiljøavgift. Man betaler fordi man belaster lokalmiljøet. Deler av bompengene finansierer så kollektivprosjekter. Og det er i så måte rettferdig, all den tid kollektivtrafikk reduserer køene og bedrer lokalmiljøet. Dessuten kommer et godt kollektivtilbud de svakeste i samfunnet til gode. Dét er sosialt, det! Dette burde mediene dekke bedre.

Les også

LO, NHO og Bergen Næringsråd med klart råd til politikerne: – Vinglingen må ta slutt

Bymiljøavgiften tilsvarer derfor sukker- og alkoholavgiften. Fellesskapet styrkes og finansierer behandling av dem som, grunnet sitt forbruk, påfører seg selv helseproblemer. Også disse avgiftene er flate.

På samme måte som sukkeravgiften bidrar til et godt helsevesen, er det heller ikke urimelig at en bymiljøavgift bistår et godt lokalmiljø. Og et sunt globalt miljø. For alle. Så, hvor usosiale er egentlig disse bompengene?