Jeg er mer enn bare «blinde Thea»

Tix gjør en god jobb for oss som må leve med en diagnose, men ikke vil være diagnosen.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg hørte Tix på NRK hvor han fortalte om å være Tix i alle sammenhenger. Og ikke minst i andres øyne. Tix ble hans varemerke og identitet. En ensom reise. En sterk historie som jeg delvis kan kjenne meg igjen i. Andreas Haukeland alias Tix baner vei for annerledeshet. Han viser omverden at han ønsker å bli akseptert som Andreas med artistnavnet Tix. At vi må respektere at mennesker med nedsatt funksjonsevne er en person og ikke en diagnose i alt.

Jeg kjenner meg delvis igjen i Andreas sin historie, da jeg ofte blir omtalt som «hun blinde». Og ikke minst vurdert som blind i mange sosiale sammenhenger.

Det er ikke alltid lett å bane seg vei som den personen man er når omverden vurderer deg ut fra diagnose. Det er så lett å sette et menneske i bås. Man blir lett sosialt isolert. Som menneske ønsker vi alle å bli anerkjent og respektert for den vi er. Både ut fra hudfarge, livssyn, kultur og sosial tilhørighet. Og det samme gjelder ut fra om vi bærer på en eller annen diagnose. Om vi sitter i rullestol, går med førerhund, krykke, rullator eller andre mer eller mindre synlige funksjonshemminger.

I fjor kjøpte jeg meg ny bolig. Noe som kom i media da det ble fokusert på forkjøpsretten. Men overskriften på artikkelen var: «Blinde Thea fikk likevel drømmeboligen». Media har et sterkt ansvar for at holdninger ikke får rotfeste mer enn det har. Den nye boligen hadde ikke noe med mitt syn å gjøre. Det hadde ikke gått å omtale en annen person med annen hudfarge på samme måte. Da er det diskriminering.

Men er det ikke det også når man omtaler en person ut fra diagnose?

Tiden er inne for at annerledeshet er det å være menneske. Det finnes ikke et hundre prosent perfekt menneske. Det ser vi også ut fra alle skjønnhetsoperasjonene som florerer. Alt fra botox i lepper, pupper og rumpe. Det er alltid noe å bli reparert for. Men noen av oss kan ikke repareres. Noen må sitte i rullestol. Noen må gå med førerhund. Rett og slett fordi det ikke finnes verktøy for å reparere oss.

Tix gjør ikke bare en god jobb som artist. Han gjør også en god jobb som ambassadør for oss som må leve med en diagnose, men ikke vil være den.