Alle unge fortjener en jobbsjanse

Utenforskap koster, både for individ og samfunn.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Antallet uføre under 30 år i Hordaland er nesten doblet de siste syv årene. Vi som jobber i Nav ser at det er på tide å tenke nytt. En løsning kan være å avvikle dagens uføreordning og erstatte den med en arbeids- og aktivitetsgaranti.

Det norske arbeidslivet er i stor grad tilpasset dem som kan jobbe 100 prosent. Dette er et hinder som gjør at mange unge, som både vil og kan, ikke får brukt sin kapasitet og kompetanse.

I Hordaland var det i juni registrert over 1300 uføre under 30 år. Ungdomsgruppen har den desidert største veksten i antall uføre, også på landsbasis. De siste syv årene har antall unge uføre hordalendinger økt med alarmerende 85 prosent.

Uføreordningen har en sentral plass i den norske velferdsmodellen. Men et tilpasset arbeid, eller arbeidsrettet aktivitet, kan være veien å gå for å stanse dagens negative utvikling. Tanken er at unge uføre i en alternativ ordning er sikret minimum en inntekt som tilsvarer dagens uføretrygd.

Arbeid er i de fleste tilfeller helsefremmende. I tillegg til å tjene penger, er deltakelse i arbeidslivet viktig for sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst og mestring. Utenforskap koster, både for individ og samfunn. Vi mener at alle unge under 30 år bør ha både rett og plikt til å jobbe, eller være i arbeidsrettet aktivitet. Vi vet at alle har noe å bidra med. I Norge handler sosial inkludering i stor grad om å få folk i jobb, det er en av årsakene til at dette er viktig for Nav.

Les også

Nesten én av ti mellom 18 og 67 får uføretrygd – og andelen øker

En fjerdedel av den voksne, norske befolkning sliter på minst to av følgende områder: Arbeidsmarked, helse, økonomi, sosiale relasjoner, psykiske vansker, nærmiljø og bolig, ifølge en fersk SSB-rapport. Den vanligste kombinasjonen er nedsatt helse og liten tilknytning til arbeidslivet.

Historisk har arbeid vært oppfattet som plikt og kilde til helseplager og redusert livskvalitet. Dette er fjernt for oss i Norge i dag. Takket være langvarig kamp for bedre arbeids- og levekår, som blant annet har resultert i en egen arbeidsmiljølov, kan vi si at vi er et land med gode og trygge arbeidsforhold. Vi har bygget en velferdsstat som skal hindre fattigdom og nød. Den norske modellen har blitt sammenlignet med humlen. Ifølge fysiske og biologiske lover skal ikke humlen kunne fly, på samme måte som den norske modellen ikke finner støtte i grunnleggende samfunnsøkonomisk teori. Men den norske modellen er så flygedyktig at den, ifølge professor Andrés Rodriguez-Pose ved London School of Economics, er en modell de fleste europeiske land streber etter.

Det er sammensatte årsaker til at nærmere 400.000 nordmenn står helt utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Stadig flere unge blir en del av denne gruppen. Porten inn i arbeidsmarkedet blir stadig trangere grunnet økt krav om effektivisering og kompetansekrav som skal matche den teknologiske utviklingen. Effektivitetsnormen vi har utviklet, der det forventes at man yter tilnærmet 100 prosent til enhver tid, presser mange ut av arbeidslivet.

Les også

Debatt: Nav gjør oss til tapere

Noe av uføreveksten blant ungdom kan forklares med endringer i regelverk, trygdeordninger og befolkningssammensetning. Av varige helseproblemer kan nevnes nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet, lese- og skrivevansker, og hjerte- eller lungeproblemer. Vi ser likevel at en høy andel som får innvilget uføretrygd i alderen 25–29 år sliter med alvorlige psykiske lidelser. I tillegg finnes det en stor gruppe unge som står utenfor arbeidslivet av andre årsaker. De mottar sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og dagpenger, eller lever på familiens midler. Når så mange ekskluderes fra arbeidslivet utgjør dette en stor kostnad for samfunnet. Den som står utenfor betaler den høyeste prisen.

Vi vet at det vil være behov for å få flere ut i jobb i årene som kommer. Ifølge Stortingets perspektivmelding for 2017 vil en aldrende befolkning bli en økende utfordring for velferdsstaten. Deltakelsen må opp for å redusere kostnadene og øke bidraget til de offentlige velferdsordningene, dersom vi ønsker disse på nivå med i dag. Et fellesfinansiert velferdssamfunn er avhengig av balanse mellom dem som bidrar til inntekter og dem som mottar støtte.

Les også

Kjære alle arbeidsledige

I Nav forsøker vi hele tiden å utnytte de rammene vi har for å skape muligheter for brukerne våre. I Hordaland er vi godt i gang med å endre på hvordan vi jobber. Den tradisjonelle saksbehandleren blir i økende grad byttet ut med såkalte jobbspesialister. Disse bruker tiden sin på å finne jobber til dem som sliter med å få en fot innenfor. Ved å sette av mer tid til bruker og arbeidsgiver, skaper Nav resultater som endrer liv.

På arbeidsplasser der vi får til gode samarbeidsrelasjoner rapporteres det om positive effekter som økt samhold, stolthet og meningsfylt, verdiskapende arbeid. Disse erfaringene trygger oss i oppfatningen om at det er både plass og behov for de aller fleste. Mange av dem vi i dag hjelper ut i ordinære jobber har en lang historikk med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusproblemer. Den helsebringende bærebjelken og viktigste motivasjonsfaktoren i behandlingen av disse er ofte jobbhåpet.

For hvert enkelt menneske som blir holdt utenfor arbeidslivet, ligger det et liv og en historie. Man havner gjerne på en lang og kronglete vei mot uføretrygd der man skal «bevise» sin rett til denne ytelsen. For noen vil det være en lettelse når søknaden endelig blir innvilget, men for mange fortsetter et liv i utenforskap som utløser negative helsemessige og sosiale faktorer.

Et velfungerende samfunn må satse på de unge, det er vårt felles ansvar. Som samfunn har vi ikke råd til at en så stor gruppe står utenfor arbeidslivet.