Det slitsomme ordet omstilling

Alle bruker ordet «omstilling», men sjelden har det en konkret betydning. Vestlandet står midt i en omstilling, uten at det nødvendigvis er så tydelig hva det vil si.

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

For å forsøke å gi det forslitte ordet mer mening, har vi spurt Universitetet i Bergen om hjelp.

Vi har plukket ut ti talentfulle forskere som har skrevet hver sin tekst inspirert av ordet «omstilling». Tekstene vil publiseres i BT de neste ukene. For å utfordre ordet, har vi plukket ut forskere fra veldig ulike fagfelt. En arkeolog, en medieviter, en psykolog, en jurist, for å nevne noen.

Når de tenker på ordet omstilling ut fra sitt faglige ståsted, er det helt forskjellige ting de ser.

Magnus Hoem Iversen:

Les også

Tåkehavrommet

Enkelte av tekstene tar for seg ordet i den kanskje vanligste betydningen: Hvordan Norges livsgrunnlag kan endres fra oljeavhengighet til noe annet. Men de fleste tekstene handler om endring på helt andre måter.

I noen av tekstene er det kanskje ikke ved første øyekast åpenbart hva koblingen til omstilling er. Men den er der, men kanskje annerledes enn man venter.

Omstilling er vanskelig. Selv om man innser at endring er tvingende nødvendig, er det ikke alltid greit å se hvilken retning man bør gå.

Jeg tror forskning er nøkkelen til å klare å endringene vi vet er nødvendige. Men jeg tror også mange flere fagfelt har noe å bidra med enn det vi vanligvis tenker på.

Forhåpentlig vil de være med på å gi det forslitte ordet omstilling litt nytt innhold. Om ikke annet, gir tekstene innblikk i noe av den inspirerende forskningen av høy kvalitet som blir gjort i Bergen.

Publisert: