Spenningen i Burkina Faso øker etter blodig angrep

Helgens massakre på sivile i en by nord i Burkina Faso kan føre til store strømmer av internflyktninger og økt ustabilitet, advarer en Vest-Afrika-kjenner.

Burkina Fasos president Roch Marc Christian Kaboré, her sammen med Erna Solberg under en konferanse i Oslo i 2018, har erklært tre dagers landesorg etter en massakre der 160 er drept nord i landet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det antas at militante islamister sto bak angrepet mot landsbyen Solhan nord i landet, nær grensen til Mali og Niger.

En lokal folkevalgt opplyste søndag at totalt 160 er lagt i tre massegraver, og at det er rundt 20 barn blant de døde. Antallet bekreftes av en annen lokal kilde.

Landsbyen ligger i provinsen Yagha i Sahel-regionen, der flere ulike grupper er aktive. Flere av disse har sverget troskap til enten al-Qaida eller IS.

Forskeren Jesper Bjarnesen ved Nordiska Afrikainstitutet sier til TT at han ser et skifte i konflikten, der sivilbefolkningen har gått fra å være indirekte rammet til å bli direkte mål for volden.

Ny utvikling

Angriperne slo først til mot stillingene til den lokale selvforsvarsstyrken VDP.

De gikk deretter løs på sivile hjem og begynte rene likvideringer, ifølge en lokal kilde. Både boliger og et marked i byen ble satt i brann.

Siden sikkerhetsstyrkene i landet har begynt å utdanne lokale sikkerhetsgrupper, har voldsdynamikken i regionen blitt forskjøvet, sier Bjarnesen. Ifølge forskeren har jihadistgrupper begynt å rette angrep mot samfunnene som de lokale forsvarsgruppene kommer fra, som en måte å straffe dem for samarbeidet med sikkerhetsstyrkene.

Men han peker også på at området har store mineralrikdommer, blant annet gull.

– Det er strategisk viktig område, så dette handler ikke bare om å signalisere at de lokale forsvarsgruppene skal holde seg utenfor konflikten, sier han.

Landesorg og skarpe reaksjoner

Myndighetene i Burkina Faso erklærte lørdag tre dagers landesorg. I tillegg til angrepet mot Solhan, ble det lørdag også meldt om et angrep mot byen Tadaryat, der uidentifiserte personer drepte 13 sivile, ifølge landets sikkerhetstjeneste. I tillegg ble en væpnet frivillig drept.

FNs generalsekretær António Guterres er blant dem som gir uttrykk for sjokk og sinne over angrepet, som er et av de blodigste i Burkina Faso de siste årene.

Guterres kaller hendelsen grusom, og ber verdenssamfunnet trappe opp støtten i kampen mot voldelig ekstremisme.

Også Burkina Fasos president Roch Marc Christian Kabore fordømmer drapene.

– Barbarisk og avskyelig, sa presidenten, som maner til samhold.

Landets opposisjonsleder Eddie Komboigo krever på sin side at alle midler må tas i bruk for å beskytte landets innbyggere.

Sprer seg

Solhan ligger rundt 15 kilometer fra Sebba, som er den største byen i Yagha-provinsen. Landsbyen har vært rammet av flere angrep de siste årene.

Den 14. mai besøkte forsvarsminister Cheriff Sy og en gruppe militære toppledere Sebba for å forsikre befolkningen om at livet hadde vendt tilbake til det normale etter en rekke militæroperasjoner for å slå opprørerne ned.

Angrepet kan også settes i sammenheng med besøket, tror Bjarnesen.

– Det kan forstås som et direkte svar på at forsvarsministeren påsto at området var sikkert og at jihadistgruppene ville vise at de fortsatt har kontroll, sier han.

Frykter opptrapping

Burkina Faso har siden 2015 vært hardt presset for å slå tilbake mot hyppige angrep fra flere jihadistgrupper. Angrepene begynte i nord nær grensen til Mali, men har siden spredt seg til andre regioner, særlig øst i landet.

Rundt 1.400 mennesker er hittil drept, og over 1 million er drevet på flukt.

Jesper Bjarnesen håper ikke helgens massakre viser en ny tendens i konflikten, med opptrapping i angrepene mot sivile.

– Det vil være ekstremt ødeleggende, sier han.

– I tillegg til tragedien knyttet til tap av liv, vil en opptrapping skape enda større flyktningstrømmer og enda større destabilisering i hele landet.

Publisert: