I «den hvite byen» finner du den mest anerkjente gatekunsten i verden

Vi dro for å se hvordan et forfallent, urbant miljø transformeres til Sør-Europas største lerret.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Jeg hadde regnet med to eller tre andre. En guidet tur basert på Lisboas graffiti virket som en god mulighet til å bli kjent med en ny side av hovedstaden, dog ikke en som tiltrekker seg mange.

Jeg hadde selv mine baktanker. «Tagging er ikke noe tøft!», sang en oppglødd Egil Hegerberg i Bare Egil Band, og som mangeårig beboer av Oslo sentrum er det lett å se poenget hans.

Men i Lisboa, ble jeg fortalt, er det annerledes. Her er graffiti mer enn bare vandalisme. Her er det en betydelig del av byens kulturelle og estetiske identitet. Likevel regnet jeg bare med et par oppmøtte.

Så feil kan man ta. For i det guiden Véro ankommer Camões-plassen i sin kirsebærrøde anorakk, har rundt 20 av oss – i alderen 15 til 50 – dukket opp ved fontenen.

– Det er et kontroversielt tema, forteller hun meg senere.

– Men det skaper enorm interesse.

• Amerikansk avis mener alle skal hit i år - skal du?

Les også

Er dette landet «alle» skal til i 2017?

Setter farger på det fargeløse

Belgiske Véronique Josette Léon van Grieken – eller Véro – skrev mastergraden sin om gatekunst, og definerer sjangeren på følgende måte:

– Gatekunst er kreative intervensjoner som avbryter offentligheten i sin daglige rutine.

For en som lever for graffiti og gatekunst, forteller hun, var Lisboa et naturlig sted å slå seg ned.

Les også

Gir nabolaget selvtillit med graffiti-kunst

Her er ikke fenomenet kun å finne i bakgater, underganger eller på T-banestasjoner, men som en stadig skiftende del av det totale bybildet. Følelsene disse «intervensjonene» fremkaller hos publikum er like individuelt som selve kunststykkene.

• Vi dro for å finne de fineste strendene i Algarve. Vi fant dem:

Les også

De fem fineste strendene langs Algarvekysten

– God gatekunst utfordrer folk, og ikke bare via et statisk galleri, men ute i virkeligheten den reflekterer. Og god kunst skaper alltid en rekke ulike reaksjoner.

Så hvorfor akkurat Lisboa? Spørsmålet, sier Véro, har flere svar.

Hovedstaden har pr. i dag et stort antall forlatte og neglisjerte bygninger (over 1600 ifølge Portugal News).

Noen har stått slik i flere tiår, andre forfaller som resultat av den pågående gjeldskrisen, og tilsammen blir de lerreter for noen av verdens mest anerkjente gateartister.

Graffiti – selv på dette nivået – blir dermed et symptom på en av landets største utfordringer.

– Dette er selvfølgelig noe verkene reflekterer, sier hun.

– Eventuelt kan det være så enkelt som at man vil sette farge på det fargeløse, eller gi nytt liv til noe som er blitt forlatt.

• Disse øyene er så utrolig fine:

Les også

Ria Formosa - Europas svar på Karibia

Mer enn tagging

Den andre siden er historisk.

Graffiti har vært en dominerende del av bybildet siden Nellikrevolusjonen på midten av 70-tallet, da sinnet for det autoritære diktaturet kom til uttrykk på Lisboas vegger og monumenter.

Men det er bare den moderne versjonen. Graffiti har røtter så langt tilbake som Egypt og Romerriket.

Fra enkle setninger til intrikate kunstverk.

– I tillegg er gatekunsten i Lisboa unik i det at den ofte kombinerer tradisjonelle elementer av Portugisisk kunst med moderne stilarter. Alle som kommer hit vil se at gatekunst kan være langt mer enn bare typisk «tagging».

Byrådet i Lisboa har i de siste årene åpnet mye for lovlig graffiti, til og med initiert en rekke internasjonale konkurranser og workshops.

Og selv om det fortsatt er straffbart å skrible på private boliger eller i historiske deler som Bairro Alto, er det trolig denne toleransen som blant annet har gjort Lisboa så ettertraktet for sjangerens tilhengere.

– Det er blitt gjort mye for å tilrettelegge for gatekunst, sier Véro.

Ikke alle er like entusiastiske. Avhengig av hvor du står er enten Lisboas graffiti en skamplett på byen historiske og estetiske arv, eller en av de grunnleggende elementene som gjør den så unik.

I en kommentar fra 2011 i The Guardian oppfordret den britiske arkitekten John Chamberlain om ikke å la glorifiserte «styggheter» dekke over offentlig forsømmelse.

– Graffiti er en forbannelse, skriver han og kaller Lisboa for Europas «arkitektoniske Tornerose». Neglisjert, mishandlet og forlatt.

– Graffiti-initiativet belyser et totalt fravær av en urban renovasjonsstrategi .

Tre timers vandring går fort. På den tiden tas vi opp og ned hovedstadens labyrintlignende nabolag, og ser bredden av Lisboas gatekunst.

Fra tegninger så små at man knapt får øye på dem til malerier som dekker hele boligblokker.

Og det blir etterhvert tydelig for meg, at uansett hva man mener om gatekunsten i Lisboa, er en ting sikkert. Den er her for å bli. Og diskuteres. Og oppleves.

Reisefakta Lisboa

Hovedstaden i Portugal, og landet største by.

Befolkning: 530.847 (2012).

Valuta: Euro.

Tidsforskjell: Minus en time.

Sesong: Året rundt, men klart mest travelt på vår, sommer og høst.

Reisen dit: Norwegian og TAP Portugal har direkteflyvninger fra Oslo til Lisboa.

Praktisk: Det er flere selskaper i Lisboa som tilbyr omvisninger knyttet til gatekunst, blant annet Lisbon Destination Tours – organisert av et lokalt herberge – og Lisbon Street Art Tours. Vi var med på sistnevnte, en donasjonsbasert tur på cirka tre timer.

Besøk www.lisbonstreetarttours.com for kontakt og informasjon.

Overnatting:

Budsjett: Living Lounge Hostel – I en by så tettpakket med herberger skal det mye til for å kalles eksepsjonell. Living Lounge er en som fortjener tittelen.

Middels: Hotel Convento do Salvador – Svært godt tre stjerners hotell med en rekke ulike rom og vakkert, kjølig uteområde.

Luksus: Altis Avenida – Velrenommert femstjerners hotell overfor Rossio-stasjonen, med klassisk 40-talls interiør.