Brexit – innspurt og maratonstart

Kommende uke er Storbritannias siste som EU-medlem. Den formelle innspurten er snart over, men etterpå venter et forhandlingsmaraton om utenforskapet.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Da Boris Johnsons brexitlov hadde passert både Underhuset og Overhuset, og kunne sendes til dronningen på onsdag, sa statsministeren at Storbritannia hadde krysset brexit-mållinjen.

– Nå kan vi gå videre sammen og legge årene med splid og bitterhet bak oss, sa statsministeren da det bare var formaliteter som gjensto.

Men det skal mer enn en avstemning og noen pennestrøk til for å forsone folk som har stått på hver sin side, i tiden før og etter folkeavstemningen i 2016. Økonom og spaltist Will Hutton er sterkt kritisk til skilsmissen og er en av dem som ikke har tenkt å gi opp. Han skriver i The Guardian at «brexit må møte motstand på alle plan».

EUs samtykke

Det er ingen tvil om at det var en milepæl å få EU-utmeldingen godkjent i Parlamentet. Det er derimot ikke åpenbart at det kan regnes som mållinjen, selv om en lang og strevsom etappe er over. For å si det med Johnsons favoritt Churchill, så var det nok heller snakk om «slutten på begynnelsen».

Til uken er det EUs tur til å legge inn en spurt. Fredag signerte EU-presidentene Charles Michel og Ursula von der Leyen skilsmissepapirene, og deretter går det slag i slag.

Onsdag stemmer EU-parlamentet over avtalen som ble inngått i oktober, noe som regnes som en ren formalitet. Dagen etter gir EU-landenes ambassadører sitt samtykke, og dermed vil den britiske utmeldingen være et faktum når fredagen er omme og klokken slår midnatt.

En ny fase

Det betyr på ingen måte at det hele er over når britene våkner lørdag morgen. Brexitnatten er bare starten på en ny fase. Først da, når de formelt er ute etter 47 år på innsiden, kan britene begynne å forhandle om det fremtidige forholdet til unionen.

Skilsmisseavtalen med de gjenværende 27 EU-landene inkluderer en overgangsperiode som varer ut året. I løpet av den tiden er håpet å få på plass en handelsavtale. Men det er en maratonprosess som vanligvis tar mange år. EU og Canada trengte syv år på å komme i mål.

Etterlyser realisme

– Neste fase blir langt mer komplisert å forhandle om enn utmeldingsavtalen. Tidsfristen må føre til et visst mål av realisme når det gjelder hva som kan oppnås, sier Stefaan De Rynck. Han er rådgiver for EUs brexitforhandler Michel Barnier, som også skal lede de videre forhandlingene med britene.

– Da vi forhandlet med Theresa Mays regjering, mente vi en overgangsperiode på 21 måneder var knapp. Den britiske regjeringen har valgt å begrense tiden som er tilgjengelig. I praksis snakker vi om syv eller åtte måneder med faktiske forhandlinger, sier De Rynck.

Riktignok åpner utmeldingsavtalen for å forlenge overgangsperioden med inntil to år, men det er uaktuelt for Johnson. Han sørget for at brexitvedtaket i det britiske Parlamentet inneholde et punkt som gjør en utsettelse ulovlig.

Flere forhandlinger venter

Resultatet kan bli en mindre omfattende avtale med EU. Det kan heller ikke utelukkes at britene endrer loven og ber om mer tid likevel. Det har vært mange krumspring så langt i prosessen, så det er ingen gitt å si hva som vil skje i de kommende månedene.

En ting som likevel er sikkert, er at når britene skal stå på egne ben, må de også forhandle frem en rekke avtaler med andre land, både tidligere kolonier, naboer som Norge og supermakten på den andre siden av Atlanteren.

President Donald Trump ga nylig uttrykk for sin begeistring for Johnson – «en fabelaktig fyr» – og hans finansminister tror de blir enige om en avtale innen årsskiftet.

– Avtalen har høy prioritet hos president Trump, og vi forventer å bli enige med britene i løpet av året, noe vi tror vil være bra både for dem og for oss, sa Steven Mnuchin torsdag.