Trump mener WHO er en nikkedukke for Kina

Xi Jinping lover penger til WHO mens Trump har stanset amerikanske bidrag. Kina vil score diplomatiske poeng overfor verden i konflikten med USA.

Denne artikkelen er over tre år gammel

De fryktede oppgjørene med beskyldninger for ansvaret for koronaepidemien uteble da representanter for Verdens helseorganisasjons 194 medlemsland mandag avviklet første dag av organisasjonens årsmøte i form av en verdensomspennende videokonferanse.

Først etter møtet valgte president Donald Trump å fyre av en bredside mot WHO, der han beskylder organisasjonen for å være nen nikkedukke for Kina.

Stopper støtte

I et brev truer USAs president med å fryse støtten til WHO permanent dersom ikke organisasjonen gjennomfører «betydelige forbedringer» i løpet av 30 dager.

Han beskylder WHO for å være for Kina-vennlig og hevder organisasjonen, som koordinerer den internasjonale innsatsen ved store sykdomsutbrudd, har skylden for pandemiens store omfang.

Trusselen kommer mens koronavirusutbruddet har kostet minst 320.000 liv globalt – nesten 92.000 av dem i USA. Trump har fått skarp kritikk for sin håndtering av epidemien på hjemmebane, blant annet for å ha kommet med blandede signaler om smitteverntiltak og for å ha anbefalt behandlingsformer som ikke er medisinsk bevist.

Kina sa i går at USAs president forsøker å løpe fra ansvaret overfor WHO, etter at han truet med å trekke USAs støtte til helseorganisasjonen for godt.

Trump, som allerede har suspendert de amerikanske utbetalingene til Verdens helseorganisasjon (WHO), sa tirsdag at utbetalingene kan stoppes helt, om organisasjonen ikke gjør «betydelige forbedringer» innen 30 dager.
Talsmann Zhao Lijian i det kinesiske utenriksdepartementet sier Trump forsøker å sverte Kina og sluntre unna forpliktelsene overfor organisasjonen.

Krangel om gransking

President Donald Trump og hans utenriksminister Mike Pompeo har i flere uker anklaget Kina for å tilbakeholde informasjon om utbruddet av det Trump har kalt «den kinesiske sykdommen». Flere land, deriblant Australia, har også formulert seg veldig skarpt om nødvendigheten av en internasjonal etterforskning av virusutbruddets bakgrunn og Kinas eventuelle ansvar for spredningen av det.

Kina har svart med antydninger om at smitten kunne stamme fra amerikanske statsborgere, men i sitt innlegg på årsmøtet tok president Xi Jinping heller i bruk forsonlige toner.

Kina støtter forslaget om en grundig gjennomgang av de globale tiltakene mot virusutbruddet, sa han, og tilføyde at etterforskningen skal «gjennomføres på en objektiv og upartisk måte».

Verdens helseorganisasjon, WHO, skal lede denne oppgaven, mener Xi Jinping, mens USA har krevd en ikke nærmere bestemt «uavhengig» granskning. Kinas president mener at etterforskningen må komme i gang når sykdommen er under kontroll.

Kinas president støtter et vedtaksforslag utarbeidet av EU med støtte fra blant annet Storbritannia, Australia og Zambia, som oppfordrer til en «upartisk, uavhengig og omfattende evaluering» av WHOs innsats mot viruset. Planen er at evalueringen også skal arbeide for å identifisere kilden til sykdommen og kartlegge dens spredning.

Kinesiske diplomater understreker at Kina har deltatt i utarbeidelsen av vedtaksforslaget, og WHOs generalsekretær, Tedros Adhanom Ghebreyesus, lovet på møtet at arbeidet vil starte «ved første anledning».

Bred enighet

Den slags evalueringer er alminnelig praksis etter store epidemier, men i det spente klimaet mellom særlig USA og Kina kan spørsmålet om granskingskommisjonens sammensetning, mandat og eventuelle tilgang til Kina bli alvorlige stridspunkter.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters hadde minst 116 av de 194 medlemslandene gitt uttrykk for støtte til vedtaket som det skal stemmes over tirsdag. To tredjedelers flertall blir nødvendig om forslaget skal vedtas.

Flere ledere, som Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Sør-Koreas president Moon Jae-in, oppfordret til å gi WHO større juridisk frihet til å tvinge medlemslandene til å innrapportere alvorlige virusutbrudd og dele all informasjon med WHO omgående.

Kritikken av Kina går blant annet på at kinesiske myndigheter ikke varslet WHO og omverdenen omgående så snart de identifiserte det nye koronaviruset. Det har den kinesiske regjeringen delvis innrømmet ansvar for, men de hevder at det var lokale myndigheter i Wuhan som holdt opplysninger tilbake.

Den implisitte kritikken av Kina fra Tyskland og Sør-Korea har imidlertid blitt holdt i meget moderate toner, og det høyeksplosive spørsmålet om å gi Taiwan tilgang til WHO ble utsatt til senere.

Regjeringen i Taiwan foreslo selv å ta debatten om Taiwans medlemskap av bordet på mandagens møte, og i stedet vente med dette spørsmålet til pandemien er under kontroll.

«Koronadiplomati»

President Xi Jinping benyttet også anledningen til å gjenopplive det kinesiske «koronadiplomatiet» som et ledd i striden med USA.

Kina bevilger to milliarder dollar til WHO, sa Xi Jinping i sin tale. Denne opplysningen kommer kun to uker etter at president Trump bestemte seg for å suspendere USAs innbetalinger til WHO, i protest mot det han anser for å være WHOs mangelfulle innsats mot koronaepidemien og Ghebreyesus’ ukritiske holdning til Kina.

USA er denne FN-organisasjonens største bidragsyter med 400 millioner dollar pr. år. I helgen antydet imidlertid president Trump overfor journalist Lou Dobbs i Fox News at beslutningen om å stanse betalinger til WHO kanskje kan droppes.

Xi Jinping kom også Frankrikes president Emmanuel Macron i møte med et løfte om at en eventuell kinesiskutviklet vaksine vil bli stilt til rådighet for hele verden.

Handelskonflikten

De kinesiske initiativene kommer på et tidspunkt hvor forholdet mellom USA og Kina er iskaldt.

– Jeg har et godt forhold til Xi Jinping. Men akkurat nå vil jeg bare ikke snakke med ham, sa Donald Trump til Fox Business i forrige uke.

– Vi kan avbryte alle forbindelser, fortsatte Trump.

Fredag bestemte USA seg for eksempel for å forby den kinesiske telegiganten Huawei tilgang til amerikansk maskinvare og programvare.

USA tar for tiden flere skritt i handelskonflikten med Kina, og en av USAs mest trofaste allierte, Australia, blir nå også omfattet av striden.

Ifølge den kinesiske avisen Global Times legger Kina en toll på 73,6 prosent på import av australsk byggkorn.

Kina anklager Australia for dumping, men den kinesiske beslutningen sammenfaller med at Australia nylig har antydet at Kina har et stort ansvar for spredningen av koronaviruset.

Amerikanske eksperter påpeker at den gjenoppblussede handelskonflikten kommer etter at de to landene i januar nådde en avtale om avgifter på flere varegrupper.

Det nye elementet her er koronaepidemien.

Valgkamp

President Trump, som er på vei inn i høstens valgkamp med historisk høy arbeidsledighet, bruker motstanden mot Kina i valgkampen, og meningsmålinger viser en større og større motvilje overfor Kina i den amerikanske offentligheten.

I en artikkel i tidsskriftet Foreign Affairs skriver to Asia-eksperter med en fortid i det amerikanske utenriksdepartementet at koronakrisen tester USAs lederskap.

Inntil nå har USA ikke kun vært den ledende globale makten på grunn av militær og økonomisk styrke, men også i kraft av god regjeringsføring på hjemmebane og viljen og evnen til å koordinere et globalt svar på kriser.

«I takt med at Washington svikter (…) utfyller Beijing tomrommet til å fremstille seg selv som den globale lederen i reaksjonen på en pandemi», skriver de.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN OG NTB