Slik kan Parlamentet ta kontroll over brexit
Storbritannias statsminister Theresa May risikerer å bli bundet på hender og føtter når Underhuset skal stemme over veien videre for EU-skilsmissen.
Denne artikkelen er over fem år gammelEn rekke forslag er lagt på bordet foran den skjebnesvangre avstemningen tirsdag kveld, der de folkevalgte i Underhuset skal peke ut en ny kurs for brexit.
Avstemningen holdes etter at et knusende flertall av de folkevalgte tidligere i januar stemte mot avtalen som EU og Storbritannia forhandlet fram i fjor.
Nå er målet å få en «plan B» på plass. Men konsekvensen kan bli at Mays handlingsrom blir kraftig innskrenket.
Nei til reserveløsning
Brexitforkjempere i Mays eget konservative parti vil bruke avstemningen til å gå til angrep på brexitavtalens kontroversielle reserveløsning for irskegrensa, ofte omtalt som en «backstop» for Nord-Irland.
Reserveløsningen er kun ment å tre i kraft som en siste utvei hvis ingen annen løsning kommer på plass. Men løsningen er upopulær blant konservative politikere i Storbritannia. Det skyldes frykt for at den skal kunne bli en «felle» som fanger britene i en tollunion med EU på ubestemt tid.
Noen forslagsstillere krever nå at løsningen må erstattes eller fjernes helt før brexitavtalen kan godkjennes i Underhuset. Andre foreslår en absolutt tidsfrist for hvor lenge reserveløsningen kan være i bruk, eller en egen klausul som gjør det mulig for britene ensidig å trekke seg fra den.
Hvis noen av disse forslagene får flertall, vil det gi May et klart mandat for nye samtaler med EU. Men forslagene kan også utløse krise i forhandlingene om EU sitt svar er nei.
Krav om utsettelse
Flere andre forslag er designet for å forhindre at Storbritannia krasjer ut av EU uten å ha en avtale på plass.
Det mest omtalte vedtaksforslaget er ført i pennen av Yvette Cooper fra Labour, men har støtte fra parlamentarikere fra begge sider av Underhuset. Dette forslaget går ut på at Underhuset skal få mulighet til å tvinge regjeringen til å søke EU om en utsettelse av brexit hvis ingen skilsmisseavtale er godkjent innen 26. februar.
Utgangspunktet er at Storbritannia skal forlate EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale. Utsettelse av skilsmissen er kun mulig hvis EUs medlemsland gir enstemmig støtte til det.
Speakeren siler forslagene
Før avstemningen er det knyttet stor spenning til hvilke forslag som vil kunne få flertall. Men det er også usikkert hvilke forslag de folkevalgte får anledning til å stemme over i det hele tatt.
Der får Underhusets speaker John Bercow en avgjørende rolle. Det er nemlig han som skal sile forslagene og avgjøre hvilke av dem som skal slippe gjennom nåløyet for avstemning. Hva han bestemmer seg for, blir ikke kjent før tirsdag ettermiddag.
Noen av forslagene kan dessuten ende opp med å bli trukket av forslagsstillerne før avstemningen.
Selve stemmegivningen begynner rundt klokka 20 norsk tid tirsdag kveld.
