Spionenes egen verden
I Washington åpnet i går et helt nytt museum - hvor virkelige eksperter beretter om sin eventyrlige jobb. Og da kan selv James Bond virke som en amatør.
Denne artikkelen er over 21 år gammelAV KLAUS JUSTEN, WASHINGTON
Det er skjegg og blå briller i spionenes spennende verden, der virkeligheten gang på gang overgår selv barndommens aller villeste fantasier.
Det er samtidig en god porsjon historie. Ikke bare om Vestens seier i Den kalde krigen, men om spionasjeaksjoner som går århundrer tilbake i tiden, som da USAs første president George Washington i 1777 tilbød en mann i New York 50 dollar måneden for å spionere mot fienden, som den gang var britene.
Så lever da også det siste av en allerede imponerende rekke museer i den amerikanske hovedstaden opp til sitt navn: «International Spy Museum».
CIA og KGB
Det er neppe overraskende i lys av at mennene bak det private prosjektet har satt 40 millioner dollar i det og fått hjelp av virkelige eksperter.
William H. Webster var sjef for både forbundskriminalpolitiet FBI og etterretningstjenesten CIA. Nå sitter han i styret sammen med sin gamle motstander, KGB-agenten Oleg Kalugin, som først ble berømt for å ha organisert drapet på den bulgarske aktivisten Vladimir Markov i London i slutten av 70-årene for mye senere å hoppe av.
Det er bare få uker siden Kalugin in absentia ble idømt 15 års fengsel for å ha forrådt statshemmeligheter i sin biografi. For et spionmuseum har en slik mann naturligvis vært en sann gullgruve.
... men også 007 Bond
Museet skiller omhyggelig mellom Hollywoods utgave av spioner og den virkelige verden. Helt uten James Bond kommer man imidlertid ikke gjennom utstillingen. Her er en kopi av Bonds berømte Aston Martin med nummerplaten JB 007. Bilen mangler imidlertid katapultsete og maskinpistoler.
Fra den riktige spionverden er det miniinstrumenter, som kan åpne låser, verktøy så små at det kunne gjemmes i hvilket som helst av kroppens hulrom, radiosendere i hælen på en fin brun sko, kodemaskiner og kamuflasjeutstyr.
Russernes «dødskyss»
Blant de mer fantasifulle instrumentene er en russisk pistol gjemt i en leppestift med det passende kjælenavnet «Dødskysset».
Det var også russerne som, som tegn på vennskap, overrakte et nytt stort seil til USAs ambassade i Moskva etter Annen verdenskrig. Det gikk syv år før den amerikanske kontraspionasjen oppdaget at seilet inneholdt en slags trådløs mikrofoner som kunne fange opp og videresende fortrolige samtaler.
De mange raffinerte instrumentene suppleres med film og belærende videoopptak. På den måten blir den besøkende fortalt et par av de nyere historier om dobbeltagenter.
Her er beretningen om FBI-agenten Robert Hanssen, som i 25 år solgte utallige opplysninger til sine sovjetiske kontakter, før han ble avslørt for halvannet år siden. Der er også CIA-agenten Aldrich Ames, som nesten like lenge forrådte amerikanske agenter. Begge mennene soner nå livsvarige fengselsstraffer.
Som et minne vil de besøkende få utlevert bilder tatt et eller annet sted i de fem bygningene, uten at gjesten hadde noen anelse om at han eller hun hadde kommet foran linsen.
Det kan kanskje være fra kameraet som er installert i en av knappene på en kjedelig grå frakk og styrt fra en kontakt i lommen.
Bergens Tidende/Jyllands-Posten
