Lov å si ifra

Vernet for varslere er for dårlig. Regjeringen gjør nødvendig oppryddingsarbeid.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Monika-saken i Bergen er blitt et skrekkens eksempel. Ikke bare fordi den avdekket elendig politiarbeid, som kunne ha ført til at en drapsmann ville ha gått fri. Men også fordi den avslørte at varslere har for dårlig beskyttelse i norsk arbeidsliv.

Drapssaken er en av årsakene til at regjeringen nå vil styrke varslervernet, både ved å utvide regelverket, og styrke beskyttelsen av kilder. Oppgraderingen er helt nødvendig.

Etterforskeren som varslet i Monika-saken opplevde både å bli ignorert og avvist, og deretter å bli refset. I flere rystende saker, der graverende unnlatelser eller kriminalitet er avslørt, har varslere opplevd det samme:

Ledere lever ofte i fornektelse, håndterer varsel om ulovligheter dårlig, og går løs på budbringeren istedenfor gjerningspersonen. Dette til tross for at arbeidsmiljøloven har hatt regler om varsling side 2007.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) erkjenner at lovverket ikke er tydelig nok. Like stort problem er at reglene som tross alt finnes, blir for lemfeldig forstått og brukt.

• Politidirektøren: — Vi har mye å lære av Monika-saken.
  I forslaget til nye regler, som nå sendes på høring, vil alle virksomheter med mer enn ti ansatte bli pålagt å ha varslingsrutiner. Like viktig er at også innleid arbeidskraft nå skal få varslervern. Ansatte på korte kontrakter er i en spesielt sårbar situasjon, fordi de i større grad er prisgitt arbeidsgivers humør og velvilje.

Dagens regelverk beskytter ikke varslers identitet godt nok, noe som er en betydelig svakhet. Ansatte som melder om kritikkverdige forhold, skal føle seg trygge på at de kan ytre seg anonymt, hvis situasjonen krever det. Nå pålegges myndighetene taushetsplikt i slike saker. Det skulle bare mangle.

Regjeringen ønsker også å samle varslingsreglene i et nytt kapittel i arbeidsmiljøloven, slik at de er tydeligere og enklere tilgjengelig. Oppryddingen vil gjøre det enda vanskeligere for bedrifter å skylde på uklarheter og misforståelser når de ikke tar varsel på alvor.

Etter Monika-saken har Politiets fellesforbund vært spesielt opptatt av varslervernet, naturlig nok. Tidligere i år vedtok forbundet å fraråde sine medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold, nettopp fordi de mener regelverket er for dårlig, og belastningen på den enkelte er for stor.

Vedtaket er et sterkt signal, både internt og til politikerne. Regjeringens regelendringer er imidlertid ikke nok til at politiforbundet skifter mening nå. Det ønsker seg tydeligere paragrafer som beskytter mot gjengjeldelse mot ansatte fra arbeidsgiver.

• Eirin Eikefjord: Monika-saken oppsummert: Total skandale. Massiv kritikk. Ingen konsekvenser.
  Reaksjonen viser hvor dypt skepsisen sitter. Men «gjengjeldelse» er ofte subtil og vanskelig å sette fingeren på, og oppfattes subjektivt. Slikt kan vanskelig defineres i lovverk.

Å ta varsling på alvor er et ledelsesansvar, spesielt i et hierarkisk system som politiet. Forhåpentlig har etaten tatt alvorlig lærdom av Monika-saken, nok til at gjengjeldelse ikke blir noe problem.

Regjeringens styrking av varslervernet er en viktig del av arbeidet for å løfte ansattes rettigheter. Ingen bør være redd for å si ifra om lovbrudd og uregelmessigheter på arbeidsplassen.