Rekrutterer advarer mot diskriminering: – Kjenner mange som har byttet navn
Bedrifter som ikke ansetter folk med forskjellig bakgrunn vil bli tapere i fremtiden, mener rekrutterer.
Denne artikkelen er over tre år gammel– Jeg tenkte «Oh gud» – Jeg heter jo Omer, sier rekrutterer Fathia Omer i Avantgarde Search.
Tankene kom da hun begynte på studier innen HR og ledelse på Høyskolen Kristiania for tre år siden. De ferske studentene fikk utdelt en quiz, hvor ett av spørsmålene var hvor mye større sannsynligheten var for at «Ola» ble kalt inn til jobbintervju enn «Omar», hvis de søkte samme jobb med samme kvalifikasjoner.
Fasiten: Omar har 25 prosent mindre sjanse, ifølge en forskningsrapport Institutt for samfunnsforskning og Fafo la frem i 2013. Det er gjennomført en rekke studier verden rundt på om kandidater med utenlandske navn blir diskriminert tidlig i ansettelsesprosesser.
Nå mener Omer og sjefen hennes i Avantgarde Search, Erik Falk Hansen, at norske bedrifter må skjerpe seg – eller risikere større konsekvenser hvis de diskriminerer når de går gjennom søkerbunken.
Kjenner mange som har byttet navn
Mens Omer forteller om quizen på høyskolen, blir Falk Hansen stadig mer opprørt, før han utbryter:
– Hvorfor skulle det stå i en quiz?
Fikk toppjobb i Oslo Børs-datterselskap som 26-åring
– Det er jo en ren faktaopplysning – akkurat som at et annet spørsmål var hvor mye en bedrift taper årlig på en feilansettelse. Vi har det svart på hvitt at dette er et reelt problem, sier Omer.
Hun har somalisk bakgrunn, og flyttet til Norge da hun var seks år gammel. Selv kom hun aldri til det punktet at hun slet med å få jobb på grunn av navnet.
Arbeidsdepartementet vil ikke gi dagpengegaranti
– Men jeg kjenner mange som har byttet navn til noe mer norsk. Jeg synes ikke man skal se ned på det, for det gjør jo at du eliminerer tvilen på om du ikke ble kalt inn til intervju på grunn av navnet ditt, eller om det var noe annet som spilte inn. Men det er synd at det skal være sånn, sier Omer.
– Dette er ikke et problem i England, for eksempel, fordi straffene for slik diskriminering er mye strengere, sier Falk Hansen.
«Kommer til å falle langt etter»
I løpet av Falk Hansens lange karriere innenfor rekruttering nasjonalt og internasjonalt, har det hendt at selskaper har lagt frem et ønske om å ansette etnisk norske når selskapet har etterlyst rekrutteringsbistand. Det er uaktuelt for Avantgarde Search å godta kunder med slike ønsker, forteller han, og oppfordrer andre i rekrutteringsbransjen til å være konsekvente på å avvise disse kundene.
– Selskaper med slike holdninger kommer til å falle langt etter om noen år. Vi ser at unge lovende selskaper, spesielt innen teknologi – som Kahoot og Cognite – har skjønt at mangfold er avgjørende for at de skal lykkes. De som ikke ser det, vil sitte igjen uten vekst, sier Falk Hansen.
Han får støtte i dette fra teknologibedriften Airthings, som produserer luftkvalitet- og radonmålere. Det unge selskapet har ansatte fra over 20 forskjellige land i staben. Flere ble rekruttert gjennom Avantgarde Search.
Vipps-topp Berit Svendsen: Satser på whisky fra Vestlandet
Markedssjef Lauren Pedersen, opprinnelig fra New Zealand, og kommunikasjonssjef Nora Perez, opprinnelig fra Spania, er tydelige på at mangfold er avgjørende for at de skal lykkes med målet om å få produktene sine ut på et globalt marked.
Pedersen forteller at hun forstår tilbøyeligheten til å rekruttere innenfor sitt eget nettverk, og foretrekke folk som er like en selv når man ansetter.
– Men den største risikoen vi kunne tatt er å ikke ha et mangfoldig team. Skal vi vokse på global skala, må vi ha folk som tenker forskjellig, sier Pedersen.
Vil ha dugnad for å kartlegge etnisk mangfold i arbeidslivet
Hun understreker likevel at man ikke streber etter mangfold for å få unna avgjørelser så fort som mulig.
– Det er mange forskjellige meninger som skal bli hørt. Et bredt mangfold fører kanskje ikke til de raskeste beslutningene, men de fører til de beste – og det er det som er viktig, sier Pedersen.
Hun mener søkere med internasjonal bakgrunn burde selge det inn som en fordel, snarere enn å skjule det.
– For mange er det en stor fordel. Vær stolt av det, sier Pedersen.
Råder til å være aktiv på Linkedin
Både Pedersen, Perez og Omer tror oppmerksomheten rundt «black lives matter»-bevegelsen i kjølvannet av politivolden i Atlanta i USA, kan ha positive effekter på strukturell rasisme i norsk arbeidsliv.
Omer og Falk Hansen tror likevel ikke det går fort nok.
Utover strengere regler og mer oppmerksomhet rundt diskriminering i ansettelsesprosessen, har de noen tips til arbeidssøkere som ikke har et etnisk norsk navn. De påpeker at et uteblitt intervju kan komme av at noen setter spørsmålstegn ved norskkunnskaper, for eksempel.
– Det som kan hjelpe er å ha en oppdatert Linkedin-profil og være engasjert der – på norsk, hvis du skal søke jobb i Norge, sier Omer.
Omer råder også til å kontakte bedriften dersom du ikke kommer til intervju, for å høre hva som gjorde at du ikke kom videre.
– Og så vil jeg anbefale å bruke nettverket sitt maksimalt. Det er for mange som kvier seg for å spørre om hjelp, eller be om en anbefaling, sier Omer.
