Oppdrettslaksen får hard medfart i ny Netflix-dokumentar

(E24) I serien gjøres det et eksperiment med sunnere kosthold, der oppdrettslaksen får svi på grunn av fettinnhold, miljøgifter og hensyn til vill fisk. Her svarer norske forskere.

Mens nyttårsforsettene fortsatt er ferske, lanserer Netflix serien «Du blir det du spiser: Et tvillingeksperiment». Ved inngangen til helgen lå serien nest øverst på Netflix’ toppliste både i Norge og en rekke andre land, skriver E24.

Serien fokuserer på et sunt kosthold og i tredje episode tar kokker, forskere og aktivister for seg oppdrettslaks.

Dette er påstandene i serien:

• Fettinnholdet i oppdrettslaks kan være over tre ganger så høyt som i vill laks og dermed mer enn i bacon og pizza, selv om den markedsføres som sunn.
• Fettet i oppdrettslaksen er ikke like sunt som i den ville laksen.
• Oppdrettslaksen lever på en unaturlig diett. På grunn av fôringrediensene vil oppdrettsfisken blant annet inneholde plantevernmidler som dioksiner, PCB, DDT, og på grunn av det høye fettinnholdet vil det være mer av dette i oppdrettsfisken enn i den ville. Hovedbekymringen knyttet til dette er kreft.
• Virus i laksen sies å ikke påvirke mennesker, men det finnes ikke noe forskning på dette.
• Fargestoffet som brukes i oppdrettslaksen har vært knyttet til helseproblemer.
• Villaksen overlever ikke i områder der det er mye oppdrett.

Usain Bolt versus sofagris

Forskningsleder Amund Måge ved Havforskningsinstituttet (HI) er i utgangspunktet skeptisk til utvalget av forskere og aktivister i serien, fordi de er kjente oppdrettsmotstandere.

Han gir dem likevel rett i at oppdrettslaksen er mye feitere enn den ville laksen.

– I snitt er oppdrettslaksen omtrent dobbelt så feit med et fettinnhold på 15–16 prosent, sier han til E24.

Grunnen til det er både at den må jobbe mindre for maten og at fôret er fetere.

Måge understreker at selv om en god del av fettet nå stammer fra plantefôr og ikke fra sjøen, så er det sunt fett.

Aktivisten Don Staniford, som oppdrettere har gått til retten for å stoppe, reagerer på at oppdrettsfisken markedsføres som sunn, da den kan ha mer fett enn bacon og pizza.

– Det er som å sammenlikne Usain Bolt med en sofagris som sitter hele dagen, sier han om forholdet mellom villaks og oppdrettslaks.

Ser man for eksempel på fett- og kaloriinnhold i Pizza Grandiosa, er det lavere enn i stekt oppdrettslaks. Men til gjengjeld byr laksen på D-vitamin, mer proteiner og sunnere fett.

Mer miljøgifter i villaks

Innholdet av miljøgifter i fet fisk og betydningen det har for helsen, har vært omdiskutert.

Den amerikanske forskeren Claudette Bethune påpeker i serien at på grunn av plantevernmidler i fôret, vil oppdrettsfisken inneholde miljøgifter som dioksiner og PCB.

Inntak av disse miljøgiftene over lang tid kan føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet og økt kreftrisiko, skriver Mattilsynet. De høyeste nivåene finner vi i feit fisk, fiskelever og krabbe.

– Hovedbekymringen er kreft. I tillegg er det metabolske forstyrrelser som diabetes, sier Bethune.

Tidlig på 2000-tallet fikk hun hard medfart da hun som ansatt ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) offentlig kritiserte oppdrettsforskningen.

Både vill og tam laks inneholder tungmetaller (miljøgifter). Men HI-forsker Anne-Katrine Lundebye avviser at det er mer i oppdrettslaksen. Tvert imot har forskning vist at nivåene er signifikant lavere hos oppdrettslaksen, fordi man ikke har kontroll på hva villaksen spiser.

– Det er ikke bevist at noen noensinne har fått kreft av å spise fisk, sier hun.

Norske myndigheter har konkludert med at helsefordelene ved laks mer enn oppveier for ulempene ved miljøgiftene.

– Lurer forbrukerne

Oppdrettsmotstanderen Staniford tar også for seg fargeleggingen av oppdrettslaksen, og helseproblemer knyttet til dette.

All laks er opprinnelig hvit og grå i kjøttet. Villaksen får rødfargen gjennom astaxantin fra reker og andre krepsdyr, mens oppdrettslaksen som regel tilsettes et kunstig fremstilt astaxantin for å oppnå samme farge.

HI-forskerne ser ingen helseproblemer ved dette stoffet.

Tidlig på 2000-tallet ble det derimot brukt cantaxanthin, som riktignok har vært knyttet til synsforstyrrelser når det inntas i store mengder. Ifølge HI har dette i liten grad vært brukt de siste 20 årene i Norge.

Staniford tør ikke stole på at bruken har stoppet helt.

– Om lakseoppdrettere bruker syntetisk astaxantin eller cantaxanthin, så lurer de uansett forbrukerne, sier han.

– Sprer sykdom

Biolog og aktivist Alexandra Morton peker i serien på de enorme avfallsmengdene fra oppdrettsanleggene.

– De er de eneste bøndene som aldri måker bort møkka, sier hun.

– Fordi de er fôringsplasser de får fisken til å vokse så fort som mulig på en veldig unaturlig diett, sprer sykdom seg utrolig raskt, om det er parasitter, virus eller bakterier, tilføyer hun.

Hun viser til at mye av fisken hun har funnet i matbutikker har hatt sår og virus.

– Folk sier at virusene i fisken ikke påvirker mennesker, men det finnes ingen forskning på dette.

E24 har spurt seniorforsker på smitte og sykdom ved HI, Susie Dalvin, om dette.

– Det er helt riktig at det ikke er undersøkt, men jeg ser heller ikke noen grunn til å forske på dette, sier hun.

– Vi er ikke så veldig bekymret for dette, for risikoen er veldig liten basert på erfaringene man har.

Hun legger til at det er lite faglig bakgrunn for å undersøke dette, siden virus fra fisk vanligvis ikke smitter pattedyr (mennesker).

– Virus kan skifte vert (altså hvem den smitter), for eksempel har det jo skjedd at virus fra fugler har smittet mennesker, så helt utelukket er det ikke, men det er ingenting man har hatt problemer med, sier hun videre.

Trussel for villfisken

I Netflix-serien hevdes det også til at fiskeoppdrett fører til at den ville fisken dør ut.

Den atlantiske villaksen er truet både i Norge og globalt. Oppdrett er utvilsom en av grunnene til det, fordi den fører med seg sykdom, lus, rømninger og utslipp.

Men det er også andre faktorer som bidrar, blant annet overfiske, vannkraftregulering, industrielt jordbruk og klimaendringer.

E24 har vært i kontakt med Sjømat Norge, som representerer store deler av landets lakseoppdrettere, angående Netflix-serien. De henviser til Norges sjømatråd.

– Dette later til å være relativt ensidig journalistikk. Fagkyndige er nok hakket mer nyansert til en del av disse tematikkene, skriver kommunikasjonsdirektør Martin Skaug på e-post til E24.

Produksjon av storfekjøtt, svin og kylling får også sviende kritikk i serien. Konklusjonen er at et plantebasert kosthold er det best både for helsen og planeten.