Equinor traff på Blasto: Årets hittil største oljefunn på norsk sokkel

Equinor fortsetter å gjøre funn på oljejakten i nærheten av Fram- og Troll-feltene. Med det store funnet på Blasto har man truffet fire av fire ganger det siste halvannet året og selskapets letedirektør lover at jakten fortsetter.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Resultatene fra boringen med West Hercules-riggen på Blasto-prospektet er nå klare.

Prospektet som ligger midt mellom Fram- og Troll-feltene i Nordsjøen inneholder ifølge foreløpige beregninger 12 til 19 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter, tilsvarende 75 til 120 millioner fat.

Det skriver Equinor i en pressemelding.

Equinor har gjort funnet sammen med partnerne Vår Energi, Idemitsu Petroleum og Neptune Energy.

Hvis det øverste anslaget for Equinors funn slår til, så er det på størrelse med fjorårets største funn, Slagugle. Dette er beregnet til om lag 125 millioner fat, ifølge Oljedirektoratet.

– Hvordan sammenligner funnet seg med estimatene dere hadde før dere boret?

– Det er i øvre del av det estimatet vi hadde, så det er veldig kjekt, sier Nick Ashton, Equinors letedirektør for norsk sokkel, til E24.

– Dette er viktige ressurser som raskt kan settes i produksjon. Det er også et strategisk viktig funn for Neptune og understreker ambisjonen vår om ytterligere vekst på norsk sokkel. De siste 15 månedene har vi deltatt i fem letebrønner, og fire av disse har resultert i funn, sier administrerende direktør Odin Estensen i Neptune Energy.

Bransjeavisen Upstream meldte om at det skulle ha vært gjort et oljefunn i området tidligere denne uken, med henvisning til kilder. Størrelsen på funnet var den gang ikke kjent.

Nick Ashton forteller at nye digitale verktøy har vært avgjørende for å gjøre Blasto og de andre funnene som er gjort i området den siste tiden.

For selv om man har hentet seismikk i 40 år og det er snakk om et modent område, så gjør man altså nye funn:

– Det handler selvfølgelig også om at vi har flinke folk, men digitaliseringen har vært en vesentlig bidragsyter. Måten vi behandler og integrerer data på i dag gjør at vi kan se mye muligheter, sier Ashton.

Treff på fire av fire

Funnet på Blasto føyer seg inn i en rekke av funn i Fram-området det siste halvannet året:

• Echino Sør i november 2019 (44 til 100 millioner fat oljeekvivalenter)
• Swisher i september 2020 (13 til 38 millioner fat oljeekvivalenter)
• Røver Nord i februar (44 til 69 millioner fat oljeekvivalenter)
• Blasto (75 til 120 millioner fat oljeekvivalenter)

– Funnet revitaliserer et av de mest modne områdene på sokkelen. Med funn i fire av fire prospekt i Fram-området det siste halvannet året har vi påvist volum som samlet vil gi betydelig verdiskaping til fellesskapet, sier Nick Ashton.

Tar man midtpunktet i de fire estimatene – altså 72, 25,5, 56,5 og 97,5 millioner fat – snakker man om drøye 250 millioner fat olje.

Med dagens oljepris på 62 dollar fatet er det altså snakk om verdier for rundt 16 milliarder dollar (tilsvarende 137 milliarder kroner).

Equinor boret to brønner i denne omgangen. Det var Blasto-prospektet i brønn 31/2-22 S, der man ifølge Oljedirektoratet «traff på en total oljekolonne på om lag 30 meter i øvre del av Sognefjordformasjonen, hvorav om lag 25 meter sandstein av god til meget god reservoarkvalitet».

Den andre brønnen er 31/2-22 A og kalles Blasto Vest. Her var også reservoarkvaliteten god, men brønnen viste seg å være tørr.

– Vi boret først hovedbrønnen og så et sidesteg til en liten struktur ved siden av kalt Blasto Vest. Vi hadde booket volumene i en fremtidig PUD, men siden vi var i området bestemte vi oss for å teste den også. Det var tørt og vi tror at fellen har slått sprekker, slik at oljen som lå der har lekket ut, sier Ashton.

– Men selv om den er tørr gir dataene fra Blasto West oss nok en viktig brikke i puslespillet vi legger her, fortsetter han.

Han legger til at den tørre brønnen kalt «Bergand» som ble boret for et par år siden også ga viktige data i letearbeidet.

Forbereder bygging og mer leting

Fram-området i Nordsjøen består av de to feltene Fram Vest og Fram Øst. De ligger om lag 20 kilometer nord for det enorme gassfeltet Troll.

Fram-feltene produseres fra installasjoner på havbunnen som er tilknyttet Troll C-plattformen med rør. Produksjonen blir også prosessert på Troll C.

Fram Vest var en utbygging på 3,6 milliarder kroner, mens Fram Øst kostet 2,4 milliarder, ifølge Equinor.

Partnerne bak Blasto-funnet regner med at det vil være lønnsomt å bygge det ut.

– Her trenger man en økonomisk fornuftig områdeløsning (...) og man har egentlig valget mellom å koble det på Troll eller gå via Fram, sier Nick Ashton i Equinor, og legger til at det vil avgjøres av tekniske vurderinger og eierskapsfordelingen i lisensene.

Slike løsninger er normalt svært lønnsomme fordi selskapene kan utnytte eksisterende infrastruktur i stedet for å bygge nye og kostbare plattformer til å håndtere oljen og gassen som produseres.

Med fire funn det siste halvannet året lover Nick Ashton mer leting. Samtidig som letingen fortsetter vil leteavdelingen også overlevere funnene som er gjort til prosjektavdelingen i Equinor i løpet av året, forklarer han.

– Vi skal bore to brønner til i dette området i år, sier Ashton og peker på prospektene Apodida som bores til sommeren og Toppan som skal bores til høsten med boreriggen Deepsea Atlantic.

Han sier at det fort er snakk om minst en håndfull flere prospekter som man vurderer som interessante å bore.

– Siden vi er i en positiv trend er det mange flere muligheter som åpner seg. Vi er ikke ferdige med planleggingen av boreprogrammet neste år, men i dette området vil det bli boret også i 2022, sier Ashton.

Fram-området er et av seks prioriterte områder der Equinor leter nær eksisterende felt og infrastruktur (se faktaboks) på norsk sokkel.

– Det er de seks områdene som vil gjelde videre også for leting nær infrastruktur, sier Ashton og legger til at det i tillegg kommer letebrønner i mer uutforskede områder.

Totalt skal Equinor bore 20 til 30 brønner årlig.

– Skuldertrekk

Sparebank1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen verdsetter Blasto-funnet til mellom 40 og 70 øre per Equinor-aksje.

Equinor-aksjen steg svakt onsdag, og en halvtimes tid ut i handelen var aksjen opp 0,3 prosent til 165 kroner.

– For investorene har dette funnet lite å si. Equinor produserer rundt 700 millioner fat i året, så dette utgjør noen måneders produksjon. Men når det er sagt, så har det jo verdi. Man forventer at Equinor gjør noen sånne funn innimellom, sier Equinor-analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier til E24.

– For investorene er det skuldertrekk, men for Norge er det bra med flere funn i dette området, da kan man også forlenge levetiden på eksisterende infrastruktur og produsere lenger, sier han.

I fjor ble det gjort 14 funn på norsk sokkel. De siste årene har funnene vært relativt små sammenlignet med de store funnene på 70- og 80-tallet, men funnet i 2010 av Johan Sverdrup på 2,7 milliarder fat skiller seg ut.

– I modne områder er det sjelden du gjør store funn. Sverdrup er kanskje unntaket. Det må vi nok bare venne oss til, sier Olaisen.

Ifølge Oljedirektoratet har mindre funn på under 150 millioner fat bidratt med mer verdiskaping enn de større funnene de siste 20 årene. Mange små funn kan bygges ut billig og knyttes til eksisterende infrastruktur.

Tross at funnene blir mindre, skaper de altså store verdier. I snitt var enhetskostnaden for norske funn i 2010–2019 på 21 dollar per fat, mens oljeprisen i snitt var 80 dollar fatet i denne perioden, ifølge direktoratet.

– Monner ikke så mye

Equinor-analytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie ser positivt på funnet, selv om det bare inneholder noen måneder av Equinors årlige produksjon.

– Dette er helt klart positivt, men det blir litt smått i Equinor-sammenheng. Sånne størrelser monner ikke så mye for et så stort selskap. Dette er et område der det er gjort flere funn i det siste, så det kan gjøre det billigere å bygge ut, sier Bjørgan til E24.

– Det er langt mellom de virkelig store funnene om dagen?

– Det er en refleksjon av at det er en moden sokkel, sier Bjørgan.