OECD venter comeback for verdensøkonomien i slutten av 2021

Etter et historisk kraftig fall i verdensøkonomien i år, tror OECD at vi kan være tilbake på nivåene før coronakrisen ved utgangen av neste år. Men det er enorme forskjeller. Kina ventes å stå for en tredjedel av den globale veksten i 2021.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) venter nå et fall i den globale økonomien på 4,2 prosent i år. Det er et historisk høyt fall, men likevel 0,3 prosentpoeng bedre enn organisasjonen fryktet i september.

«Med utsiktene til vaksiner og bedre virusbehandling, ser det lysere ut for den globale økonomien, men situasjonen er fortsatt prekær», sier OECDs sjeføkonom Laurence Boone.

Ved utgangen av 2021 tror OECD at den globale økonomien (BNP) er tilbake på nivået fra før coronakrisen. Totalt anslås det en vekst i verdens BNP på 4,2 prosent i 2021 og 3,7 prosent i 2022.

Det er imidlertid store forskjeller fra land til land. Kina, som kom seg tidlig etter coronakrisen, ligger an til en vekst på 1,8 prosent i år og 8,0 prosent neste år. Dermed vil landet stå for over en tredjedel av verdens økonomiske vekst neste år.

Til sammenligning ligger Eurosonen (land som bruker euro som valuta) an til et fall på 7,5 prosent i år og en vekst på 3,6 prosent i 2021.

«Utsiktene fortsetter å være usedvanlig usikre, med både risiko både på opp- og nedsiden», heter det i OECDs ferske rapport.

Totalt er nå nærmere halvannen million mennesker døde av coronaviruset på verdensbasis, ifølge VGs oversikt.

OECD påpeker også at selv om de omfattende statlige krisepakkene har økt gjelden til rekordhøye nivåer, så er kostnadene for gjelden (rentene) samtidig på rekordlave nivåer.

Norsk innhenting tar tid

OECDs prognoser viser et fall i den norske fastlandsøkonomien på 3,2 prosent i år, og en vekst på henholdsvis 3,1 og 1,4 prosent de neste to årene.

Det betyr likevel at verdiskapingen ved utgangen av 2022 vil ligge rundt 4,5 prosent under det trenden før krisen tilsa.

Oljeprisutviklingen og utsiktene for handelspartnere utenom olje vil fortsatt være de viktigste usikkerhetene for Norge, skriver OECD. Men norske husholdningers høye gjeld, er også fortsatt bekymringsfullt.

«Norge er i en relativt god posisjon til å takle usikkerhetene fremover. Men makrofinansiell risiko knyttet til husholdningenes låneopptak må fortsatt overvåkes nøye».

OECD anbefaler også fokus på å hjelpe hardt rammede bedrifter å overleve nedturen, inkludert omstilling til nye aktiviteter. Det er rom for bedring i arbeidet med å styrke bedriftenes muligheter til å komme seg ut av krisen, hevder organisasjonen.

«I tillegg, burde Norge bruke krisen til å gjøre fremskritt i klimapolitikken.»

Rammer de svakeste hardest

Til tross for at verdensøkonomien ser lyser ut allerede neste år, vil mange land i flere år fremover ligge langt under nivåene fra før krisen. Pandemien vil dermed også gi permanente konsekvenser i form av høyere arbeidsledighet, og økt fattigdom.

OECD er bekymret for at krisen rammer de svakeste hardest, og viser blant annet til at mange lavtlønnede nå mister jobben, og at det er de fattigste som vanligvis har de dårligste sikkerhetsnettene.

Det er også de som allerede lever i fattigdom, som nå ser at situasjonen forverres ytterligere.

Barn og ungdom med mindre velstående bakgrunn, og mindre kvalifiserte voksne arbeidere, sliter også med å lære og jobbe hjemmefra, noe som kan gi langvarig skade, frykter OECD.