Martin Linge-skandalen vokser: Milliarder må brukes for å bore Total-brønner på nytt

Equinor har brukt store ressurser på å rydde opp i skandalefeltet Martin Linge som de kjøpte fra Total i 2018. Nå viser det seg at flere gassbrønner ikke er trygge nok og må bores på nytt. Bellona mener det er enda flere problemer med feltet.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Den store hodepinen som Martin Linge-feltet har forårsaket fortsetter bare å bli verre.

Feltet har allerede gått på en milliardoverskridelse i stor skala og er mange år forsinket.

Nå viser det seg at fire av gassbrønnene som ble boret av den tidligere operatøren Total «har påviste mangler» og «ikke har nødvendige barrierer», ifølge en melding fra Equinor.

I slutten av 2017 ble det kjent at Equinor skulle bla opp snaue 12 milliarder kroner til franske Total for å sikre seg deres andel i Martin Linge-feltet, Garantiana-funnet og en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner.

Equinor har vært en partner i feltet hele veien, men gjennom transaksjonen økte de eierandelen fra 19 til 70 prosent og sikret seg operatørskapet. Statens oljeselskap Petoro eier 30 prosent.

Selve transaksjonen ble gjennomført i 2018 og siden den gang har Equinor og Petoro forsøkt å rydde opp og få prosjektet i gang.

Både Equinor og Petoro har nå gjort sine egne vurderinger av brønnene på feltet, og de har begge konkludert med at man må bore på nytt.

«De totale kostnadene for å bore opptil tre nye brønner er på om lag to milliarder kroner», skriver selskapet. Boringen begynte i forrige uke og utføres av Mærsk Intrepid.

– Brønnene vurderes som sikre slik de står nå, men vi vil holde dem plugget og under kontinuerlig monitorering til vi har fått ned trykket i formasjonen ved å produsere fra andre brønner, sier Geir Tungesvik, fungerende konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor., i meldingen og fortsetter:

– Sikkerheten skal alltid komme først.

Equinor opplyser at anlegget på Martin Linge er designet for en blanding av olje og gass, og at gassbrønnene må kunne produsere med en viss rate for å kunne starte opp og produsere.

Martin Linge er ikke det eneste utbyggingsprosjektet som Equinor har problemer med.

E24 har den siste tiden skrevet en rekke artikler om Johan Castberg-feltet, hvor sveiseproblemer og feilkonstruksjon kombinert med lav bemanning grunnet coronakrisen kan føre til utsettelser og høyere kostnader.

Budsjettsprekken vokser

Equinor overtok operatørskapet for Martin Linge-feltet fra Total i 2018.

Prosjektet var allerede den gang svært forsinket. Opprinnelige skulle det i produksjon i 2016, men i 2015 meldte Total at oppstarten var skjøvet til 2018.

Under Totals styre ble prosjektet rammet av en alvorlig dødsulykke på Samsung-verftet i Sør-Korea i 2017, og det norske Petroleumstilsynet avdekket også store tekniske feil.

Blant annet ble det avdekket at plattformen sto og «støvet ned».

Forsinkelsene og de tekniske problemene har gitt en betydelig kostnadssprekk. I oktober i fjor var overskridelsen oppe i 26 milliarder og prosjektets samlede kostnad hadde steget til 56,1 milliarder (2019-kroner).

– Kommer kostnaden ved disse nye brønnene i tillegg til den eksisterende overskridelsen? 

– Vi har tidligere tatt høyde for deler av de økte kostnadene med å bore nye brønner. En oppdatering på den totale summen for prosjektet vil vi komme tilbake til i vår innmelding til statsbudsjettet i oktober, sier Tungesvik.

– Tar Equinor regningen for dette eller vil det bli et oppgjør med Total?

– Vi er mest opptatt av å ha gjort denne grundige kartleggingen og at vi gjør nødvendige tiltak. Det økonomiske har vi ikke vurdert ennå og det får vi eventuelt komme tilbake til, sier Tungesvik.

– Var dere klar over at brønnene kunne være for dårlige da dere overtok feltet?

– Som operatør gjør vi en selvstendig vurdering. Vi har nå avsluttet en dyp kartlegging av alle brønnene og har konkludert med at noen ikke har gode nok barrierer til å bli brukt i den initielle oppstarten av feltet, sier Tungesvik.

Bellona hevder alle brønnene har feil

Bellona-leder Frederic Hauge mener problemene er større enn det Equinor forteller om nå. Miljøorganisasjonen tror overskridelsene vil passere 30 milliarder totalt.

– Bellona vet at det nå er klart at Equinor ikke kan bruke noen av de åtte produksjonsbrønnene som ble overtatt fra Total når de solgte feltet til Equinor. Det er svært dyrt å fikse dette. Det er også klart at vanninjeksjonsbrønnen ansees som ubrukelig, sier Hauge i en uttalelse og fortsetter:

– Equinor velger derfor å slippe produsert vann med mange tonn olje ut fra plattformen i årene fremover istedenfor.

Han mener derfor de fire store vannpumpene blir stående ubrukt.

– Bellona er av den oppfatning at det er en bedre ledelse nå, en da Total hadde ansvaret. Likevel er det slik at Equinor har sviktet helt i sin kvalitetssikring og sitt påsyn-ansvar I prosessen med utviklingen av plattformen, sier Hauge videre, og legger til at han mener Equinor også har sviktet under oppkjøpsprosessen.

Geir Tungesvik, fungerende konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor forteller til E24 at selskapet føler seg trygge på at oljebrønnene på feltet er gode nok.

– Handler problemene dere har avdekket om at det er gjort et for dårlig arbeid av Total eller er det andre grunner til at brønnene ikke anses som gode nok?

– Jeg ønsker ikke å ta stilling til hva som er gjort og hvilke vurderinger som ligger til grunn fra før. Vi mener at vi nå har en mer robust brønndesign som vi er trygge på, sier Tungesvik.

Skulle startet i 2016, nå kan det bli 2021

Etter de opprinnelige forsinkelsene til Total anslo Equinor at de kunne få til en oppstart i 2019 da de overtok feltet. Dette ble senere utsatt til 2020.

– Når kan feltet starte opp? 

– Opprinnelig hadde vi trodd 2020, men det får vi ikke vil. Slik det ser ut nå kan vi klare enn oppstart neste år, sier Tungesvik.

Han tar samtidig forbehold om at coronapandemien kan påvirke arbeidet.

– Blir dette feltet lønnsomt for Equinor?

– Det er verdier i feltet fremover og de skal vi ivareta, sier Tungesvik, som ikke vil gi noen konkrete tall.

– Hvordan er den tekniske tilstanden og fremdriften på plattformen nå, kan den gi ytterligere forsinkelser? 

– Når vi starter å bore brønner samtidig som plattformen ferdigstilles, betyr det at selve anlegget også begynner å nærme seg. Anlegges skal testes og settes i gang, men vi mener vi har god kontroll på det resterende arbeidsomfanget, sier Tungesvik.