Rentesmell for Folketrygdfondet – tapte 17,8 milliarder i første halvår
Folketrygdfondet gikk i minus på aksjer, men den største smellen kom på renteinvesteringene etter inflasjonshopp og økte renter.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Den kraftige renteoppgangen medførte at dette er det svakeste halvåret for renteporteføljen i SPNs historie. Dette skyldes en uvanlig økning i inflasjon og renter, sier Folketrygdfondets direktør Kjetil Houg i en pressemelding.
Statens pensjonsfond Norge, som er forvaltet av Folketrygdfondet, legger tirsdag frem resultatene for første halvår – en periode preget av uro i kapitalmarkedene.
Fondet fikk et resultat på minus 17,8 milliarder kroner på investeringene i aksjer og renter, noe som tilsvarer en avkastning på minus 5,4 prosent.
Det er likevel 0,5 prosentpoeng bedre enn utviklingen i det generelle markedet, opplyser fondet. Siden oppstarten har fondet levert 42 milliarder i meravkastning.
Ved utgangen av juni hadde fondet 315 milliarder kroner under forvaltning.
Norge soper inn på dyr olje og gass. Så blir pengene tapt på Wall Street.
Rentesmell
– Det ble et svakt resultat for porteføljen, men høy oljepris førte til at det norske aksjemarkedet gjorde det bedre enn de globale, sier Houg.
– Vi er fornøyde med at våre investeringsvalg bidro til en bedre avkastning enn markedet, sier han.
Tallene viser at fondets aksjeportefølje fikk en avkastning på minus 4,4 prosent, hvilket var 1,1 prosentpoeng bedre enn indeksen det sammenligner seg med.
Verre gikk det med investeringene i rentepapirer. Renteporteføljen hadde en avkastning på minus 7,3 prosent. Det var 0,3 prosentpoeng svakere enn markedet.
Investeringene i rentepapirer faller i verdi når rentene stiger. Og i markedene har rentenivået steget markant i år etter at høy inflasjon har tvunget sentralbankene til å sette styringsrentene kraftig opp.
Dette tenker ekspertene om sommeroppturen på Wall Street
Olje dempet fallet på Oslo Børs
Staten har delt opp pensjonsfondet i Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet.
Mens Oljefondet investerer i utlandet har Folketrygdfondet det meste av sine investeringer på Oslo Børs, blant annet i selskaper som Equinor, DNB og Telenor, og er blant de aller største investorene i det norske markedet.
Oslo Børs har klart seg bedre enn mange internasjonale børser i et turbulent første halvår, mye takket være høye råvarepriser.
Hovedindeksen falt med 2,6 prosent i årets seks første måneder. Børsens største selskap Equinor steg med 45 prosent.
Samtidig var de øvrige nordiske aksjemarkedene ned 20,9 prosent målt i norske kroner.
Hovedårsaken til forskjellen mellom Oslo Børs og andre nordiske børser er høye priser på olje og gass, skriver fondet i halvårsrapporten.
Folketrygdfondet eier aksjer og rentepapirer i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Investeringene er fordelt med 85 prosent i Norge og 15 prosent på resten av Norden.
Av fondet skal 60 prosent være plassert i aksjer, mens 40 prosent er i obligasjoner.
Det er også satt en øvre grense for hvor mye fondet kan eie av et enkelt selskap, som er satt til 15 prosent i Norge, og 5 prosent i de øvrige nordiske landene.
