Usikkerhet i markedet tynger kronekursen: – Et tydelig stemningsskifte

Både euro og dollar har blitt dyrere i løpet av september, i takt med fallende aksjemarkeder og en lavere oljepris. Med et kommende presidentvalg i USA, og økende smittetall verden over, vil usikkerheten fortsette å prege kronen fremover, mener analytikere.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Kronekursen har svekket seg i løpet av september.

Ved starten av måneden kostet én dollar omtrent 8,7 kroner. Onsdag morgen, tre uker senere, koster én dollar nesten 9,4 kroner.

Euroen har samtidig gått fra å koste omtrent 10,4 til å koste 10,96 kroner.

Svekkelsen var spesielt tydelig på mandag denne uken, da kronen nådde sitt svakeste nivå mot euroen siden mai. Samme dag var det markante fall på de internasjonale børsene, mens også oljeprisen vendte tydelig nedover.

– Den effekten vi ser nå, altså at kursen har svekket seg i løpet av september, kommer mens det har blitt mer usikkerhet i finansmarkedene, delvis koblet til presidentvalget i USA og brexit-forhandlingene, sier SEBs sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø til E24.

– Vi har òg det faktum at det er oppgang i coronasmitte globalt, noe som demper veksten og oljeprisen. Jeg er ikke overrasket over svekkelsen i september med bakgrunn i at dette er viktige drivere for kronekursen, fortsetter hun.

– Et tydelig stemningsskifte

Dalstø får støtte fra DNB Markets’ valutastrateg Magne Østnor.

– Vi har sett et tydelig stemningsskifte, og det har tiltatt med et fallende aksjemarked mot slutten av forrige uke og i starten av denne, sier han.

Nedgangen handler om flere ting, sier Østnor, som trekker frem forrige ukes rentemøte i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve.

– Endringer i strategien deres gjorde at man ventet tydeligere signaler på forrige møte. Det skjedde ikke, og det var nok en skuffelse for aksjemarkedet.

Han trekker også frem det kommende presidentvalget i USA.

– Der ser vi at usikkerheten definitivt er til stede. Det blir en hemsko for finansmarkedet den nærmeste tiden, uten at vi tror at det skal bety mye på lengre sikt.

– En selvforsterkende spiral

I tillegg til et markedsmiljø som legger press på små valutaer som den norske kronen, peker Østnor i DNB Markets på en annen faktor:

– Noen bruker kronen som en forsikring mot fall i aksjemarkedet. Man antar at om aksjemarkedet faller, så faller også kronekursen.

– For kronens del får man en selvforsterkende spiral. Når vi ser verdifall på det internasjonale markedet og en kronesvekkelse, så betyr det at vi på toppen får investorer som er nødt til å selge kroner. Det forsterker bevegelsen. Når verdien i utenlandske investeringer faller, og du som investor har sikret for mye, må du selge kroner for å redusere.

Norsk rentemøte

På torsdag denne uken holder Norges Bank rentemøte, der de også kommer med en oppdatert rentebane og økonomiske utsikter.

Men Erica Blomgren Dalstø i SEB tror ikke dette vil gi noen større utslag for kronekursen.

– En haukete overraskelse (altså signaler om raskere renteoppgang enn tidligere kommunisert, red.anm.) kan gi et større utslag. Men det vi har sett hittil er at rentedifferanser ikke har vært noen viktig driver for kronekursen, og jeg tror ikke at Norges Bank vil gjøre noen større endringer i rentebanen, sier Dalstø, og fortsetter:

– Man kan se intradagbevegelser, men det er store «risikoevents», som presidentvalget i USA, som kan gi utslag.

Sterkere, men fortsatt svak krone

DNB Markets har tidligere tatt utgangspunkt i en noe bedre stemning i aksjemarkedet og fortsatt høye kronekjøp fra Norges Bank for å vurdere kronekursen.

Men de siste ukene har gitt et nytt utgangspunkt, sier Østnor.

– Vi har sett at finansmarkedene har fått seg en trøkk, og det har veid vesentlig tyngre enn det Norges Bank har vekslet. Vi tror dessuten at Norges Banks’ kronekjøp blir noe lavere fremover, så kronen mister dermed litt medvind, sier han og fortsetter:

– Vi legger fremdeles til grunn en sterkere krone fremover, men fortsatt veldig svak.

Også Dalstø i SEB tror på en presset krone fremover, men venter en en innhenting inn mot det nye året.

– Presset vil fortsette å være på nedsiden, og nå går vi inn i et fjerde kvartal der kronen har en tendens til å svekke seg, sier Dalstø.

– Vi tror at kronen kan hente seg inn i 2021. I starten av året vil mye av usikkerheten koblet til presidentvalget og forhandlingene mellom Storbritannia og EU være forbi, og vi tror på en fortsatt økonomisk innhenting og forutsetninger for en sterkere oljepris.