Air France og Airbus tiltalt for uaktsomt drap etter flystyrt

Sjefer i Air France og Airbus ble møtt med avskyrop fra berørte familier da de møtte i retten tiltalt for uaktsomt drap i forbindelse med en flystyrt i 2009.

Toppsjefen i Air France, Anne Rigail, på vei til retten for å forklare seg om ulykken i 2009, der 228 personer omkom under en flystyrt over Atlanterhavet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I alt 228 personer fra 33 land mistet livet da flight 447 styret i havet i kraftig uvær midt over Atlanteren mellom Rio og Paris.

Blant dem to bergensere og en Askøy-mann.

Ulykken er den verste i Air Frances historie.

Familier fra mange land i verden har reist sak mot flyselskapet og produsenten og har kjempet i over et tiår for å få saken inn i rettssalen.

Les også

Pilotene sviktet: – Jeg bærer ikke nag

Rettssaken etter flystyrten i 2009 begynte i Paris mandag.

Linn Cecilie Moholt fra Bergen mistet faren og broren i ulykken.

– Hvis det fortsatt er ubesvarte spørsmål, er det viktig å få svar på dem. Det er den eneste måten man kan hindre tilsvarende ulykker seinere, sa hun da tiltalen ble kjent.

Granskingen av katastrofen kom til at flere faktorer virket sammen og førte til at flyet forsvant i havet.

Det er ventet at rettssaken vil rette søkelyset mot pilotfeil og ising på utvendige sensorer på flyet. Da krisen bygde seg opp i cockpiten, koblet også autopiloten seg fra, og flygerne ble tvunget over til manuell styring av flyet, basert på feilaktige navigasjonsdata.

Flyet kom i en aerodynamisk posisjon, der nesen pekte nesten rett opp. Pilotene opplevde manglende oppdrift (såkalt steiling), og flyet styrtet i havet.

Familier og pårørende møter i retten i Paris for å kreve at Airbus og Air France skal kjennes skyldige i uaktsomt drap i forbindelse med flystyrten i 2009, der 228 personer mistet livet.

«Skam dere!»

Opprørte familier ropte «Skam dere!» da toppsjefene forklarte seg mandag. Administrerende direktør i Airbus, Guillaume Faury, begynte sin forklaring med å uttrykke respekt og medfølelse med de pårørende.

– Skammelig! I 13 år har dere ikke vist oss annet enn forakt, ropte en tilhører.

Toppsjefen i Air France, Anne Rigail, ble møtt med liknende tilrop da hun forklarte i retten at hun var innforstått med familienes smerte.

– Ikke kom her og snakk til oss om smerte, utbrøt en rasende pårørende.

Hvis selskapene blir funnet skyldige, kan de bli pålagt å betale bøter på opp til 225.000 euro. Ingen personer risikerer fengsel, ettersom det er selskapene som er tiltalt, ikke enkeltpersoner.

De pårørende vil at det skal slås fast i retten at de to selskapene kjente til forhold som førte til flystyrten og at de derfor må holdes ansvarlige.

Deler av flyskroget blir losset fra en brasiliansk fregatt i juni 2009.

Unnlatelse

En undersøkelse som AP gjorde i tiden etter ulykken, viste at Airbus helt siden 2002 hadde visst om problemene med utvendige trykk- og fartsmålere som ble brukt på den flytypen som styrtet, men unnlot å bytte dem ut.

Air France er tiltalt for ikke å ha sørget for tilstrekkelig trening av piloter slik at de kunne håndtere sensorfeil.

Begge selskaper nekter for at de er strafferettslig ansvarlige. Air France har for lengst utbetalt erstatninger til de berørte familiene.

En av de flyregistratorer som ble funnet på 13.000 fots dyp etter to års leting.

Flyet var en Airbus A330-200 og forsvant fra radarene over Atlanterhavet mellom Brasil og Senegal. Flyet hadde 216 passasjerer om bord og en besetning på 12.

Det tok to år å lokalisere vraket og flightregistratorene på 13.000 fots havdypt.

Ulykken førte etter hvert til endringer i treningsprogrammet for piloter og nye standarder for utvendige sensorer som måler fart og høyde.

Publisert: