Venter at økonomien vokser med 4,4 prosent i 2021

Erna Solbergs regjering venter fortsatt fall i fastlandsøkonomien i år, men spår oppgang på 4,4 prosent neste år. Det viser ferske anslag i statsbudsjettet for 2021.

Her er statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner i Stortinget i forbindelse med trontaledebatten nylig.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Saken oppdateres.

Fastlandsøkonomien er et begrep som brukes for å beskrive norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.

Regjeringen legger til grunn at fastlandsøkonomien faller med 3,1 prosent i år, og stiger med 4,4 prosent neste år.

I det reviderte budsjettet i mai anslo regjeringen at fastlandsøkonomien ville falle med fire prosent i år, og stige med mellom fire og syv prosent neste år.

Regjeringen strammer inn på oljepengebruken – vil bruke 313,4 milliarder oljekroner neste år, tilsvarende 3,0 prosent av Oljefondet

Det kommer frem i en melding fra regjeringen onsdag morgen, to timer før statsbudsjettet for 2021 blir offentliggjort.

«Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover. Selv om gjeninnhentingen har gått raskere enn vi så for oss i mai, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover», skriver regjeringen i en melding.

De siste årene har regjeringen lagt frem noen nøkkeltall før selve budsjettet, for å sikre at alle aktører får lik informasjon til lik tid, og for å motvirke lekkasjer.

Til sammenligning var veksten i fastlandsøkonomien i 2019 på 2,3 prosent. Det var før den dramatiske effekten av coronakrisen, som førte til at store deler av samfunnet ble stengt ned i mars 2020.

Andre miljøer som anslår veksten venter også en betydelig nedtur i norsk økonomi i år. Norges Bank venter at fastlandsøkonomien faller med 3,6 prosent, mens Statistisk sentralbyrå venter et fall på 3,2 prosent.

Slik har regjeringens pengebruk endret seg så langt i år, sammenlignet med i fjor. Månedene med coronakrise fra mars har ført til betydelig økte utgifter.

Arbeidsledighet

Regjeringen venter en arbeidsledighet på 4,7 prosent i snitt i år og 4,4 prosent i snitt i 2021, målt ved AKU-undersøkelsen. I mai anslo regjeringen at arbeidsledigheten i år ville ligge på 5,1 prosent i snitt.

Den registrerte ledigheten er ventet på 4,9 prosent i år og 3,1 prosent neste år.

«Den registrerte ledigheten er fortsatt på et høyt nivå, selv om tallet på helt arbeidsledige har falt med nesten to tredjedeler siden toppen i mars», skriver regjeringen.

Sysselsettingen er nå ventet å falle med 1,6 prosent i år, og ta seg opp med 0,6 prosent neste år, ifølge regjeringens ferske anslag.

Sysselsettingen var i mai ventet å falle med én prosent i 2020, ifølge revidert nasjonalbudsjett.

Den usikre situasjonen i mai gjorde at regjeringen på dette tidspunktet ikke hadde noe anslag for ledigheten og sysselsettingsveksten for 2021.

Les også

Spår kraftig fall for norsk økonomi

Corona øker oljepengebruken

Regjeringen legger til grunn en oljepengebruk på 404,3 milliarder kroner i år og 313,4 milliarder kroner i 2021.

Oljepengebruken var i mai anslått til 419,6 milliarder kroner i år, en kraftig vekst fra året før da den lå på 245 milliarder kroner.

Årsaken til oppgangen i bruken av penger fra Oljefondet er bortfall av skatteinntekter, økte trygdeutgifter og at regjeringen har satt av store midler til kompensasjonsordninger for næringslivet etter coronakrisen.

Statens utgifter har økt jevnt og trutt de siste årene.
Publisert: