Regjeringen bruker 90 flere oljemilliarder

Regjeringen vil bruke over 400 milliarder oljekroner i år, over 30 milliarder mer enn i fjor og betydelig mer enn ventet i oktober. – Overraskende, sier DNBs sjeføkonom.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Oljepengebruken i 2021 er justert opp til 402,6 milliarder kroner, viser tall fra revidert nasjonalbudsjett som legges frem tirsdag.

«Det aller meste av økningen skyldes ekstraordinære økonomiske støttetiltak i forbindelse med pandemien», skriver regjeringen i en melding.

Da regjeringen la frem 2021-budsjettet i oktober anslo den at den ville bruke 313,4 milliarder oljekroner i år.

Dette ble imidlertid kraftig oppjustert allerede i januar. Da regjeringen la frem en krisepakke, ble anslaget for årets oljepengebruk samtidig oppjustert til 363,2 milliarder kroner.

I fjor brukte staten 369 milliarder oljekroner, som tilsvarte 3,7 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til fjoråret, ifølge statsregnskapet.

Dermed venter regjeringen at oljepengebruken i 2021 vil passere pengebruken i kriseåret 2020 med god margin.

– Overraskende

– Den høye oljepengebruken er overraskende, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til E24.

– Det blir spennende å se hva dette skyldes, om det er nye satsingsområder i budsjettet før valget, et budsjett som allerede var veldig høyt når det gjelder pengebruk, eller om det er kriseordninger som gir kostnadsøkningen, sier hun.

De siste årene har regjeringen lagt frem noen nøkkeltall på morgenen, mens selve budsjettet legges frem klokken 10.45. Hensikten er å sikre at alle aktører får lik informasjon til lik tid, og for å motvirke lekkasjer.

Haugland er usikker på hvilke faktorer det er som fører til oppgangen i pengebruk på hele 90 milliarder siden oktober og 40 milliarder siden januar.

– Det er en veldig sterk kontrast til det opprinnelige budsjettet som ble lagt frem i oktober, der det var forventet at pengebruken skulle betydelig ned – og nå øker den faktisk, sier Haugland.

– Det er mye som har skjedd siden oktober som gjør det naturlig med en økning, men at den er såpass stor er overraskende, sier hun.

Bryter med «krittstreken»

Oljepengebruken ligger nå godt over den såkalte «krittstreken». For å bevare verdiene i Oljefondet skal regjeringen over tid holde den årlige oljepengebruken på under tre prosent av Oljefondets verdi.

Bruken av oljepenger i år utgjør 3,7 prosent av fondet ved inngangen til året, mens anslaget i fjor var på 3,0 prosent.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken merket seg at pengebruken ble oppjustert i januar, og nå justeres videre opp.

– Dette er enda høyere enn det regjeringen varslet tidligere i år, sier Due-Andresen til E24.

– Pandemien har herjet verre med økonomien enn det de så for seg, sier hun.

– Hvor høy bruk av oljepenger trodde du det skulle bli?

– Dette er høyere enn det jeg hadde trodd. De har et uttak av oljefondet på 3,7 prosent. Det vi hadde fått signaler om var 3,3 prosent, noe også Norges Bank hadde i sin pengepolitiske rapport. Dette henger på at økonomien har gått verre enn de så for seg, sier Due-Andresen.

Samtidig legger regjeringen også anslag på veksten i norsk økonomi. Den forventer en vekst på 3,7 prosent i år, fra et anslag på 4,4 prosent i høstens budsjett.

Det er godt over det mest pessimistiske av de tre scenarioene regjeringen la frem i mars, som anslo 0,5 prosent vekst i år. Samtidig er det lavere enn det mest optimistiske scenarioet, som la opp til 4,5 prosent vekst i år.

Har brukt 229 milliarder

Ifølge finansminister Jan Tore Sanner har regjeringen brukt 229 milliarder kroner på krisetiltak, 135 milliarder kroner i fjor og 94 milliarder i år.

Pengebruken i fjor ble betydelig mindre enn det den hadde ventet å bruke da coronakrisen sto på som verst. For ett år siden anslo regjeringen at den ville bruke godt over 400 milliarder i fjor.

En av ordningene som ble billigere enn ventet er ordningen som skal dekke faste kostnader for bedrifter med tapt omsetning

I fjor anslo regjeringen at dette kunne gi en kostnad på 10–20 milliarder kroner per måned. Per april 2021 har kompensasjonsordningen totalt kostet staten rundt 10,5 milliarder kroner.