ConocoPhillips feirer at Ekofisk er 50 år: – Selskapet ble helt forandret

Mange internasjonale oljeselskaper har forlatt eller trappet ned på norsk sokkel, men ikke ConocoPhillips. Nå feirer selskapet at den første norske oljegiganten Ekofisk er 50 år og planene er klare for minst 30 til.

Steinar Våge er direktør for Norge, Europa, Midtøsten og Nord-Afrika i ConocoPhillips. På veggen på kontoret har selskapet et maleri av det historiske Ekofisk-feltet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Det skapte en entusiasme som fikk mange andre til å ville satse her også, sier Steinar Våge, administrerende direktør i ConocoPhillips Norge til E24, om selskapets banebrytende satsing for 50 år siden.

Onsdag markerer han, resten av selskapet og norsk oljenæring at det er 50 år siden oppstarten av Ekofisk-feltet i 1971. I tillegg markerer de offisielt gjenåpningen av satellittfeltet Tor på Ekofisk, som startet produksjonen i desember.

Selv om coronapandemien legger en demper på hvor stor den fysiske feiringen ute på feltet kan bli, så klarer den ikke å dempe betydningen dette feltet har hatt for norsk økonomi, industriutvikling og velferd.

Feltet var verdens største oljefelt til havs da det ble oppdaget i Nordsjøen i 1969. Selv om Statfjord-feltet viste seg å være større da det ble oppdaget senere, er Ekofisk fortsatt blant de største og Norges eldste.

Funnet av det enorme feltet i 1969 fikk konsekvenser for både Norge og ConocoPhillips.

– Den gang var jo Phillips Petroleum hovedsakelig et onshore oljeselskap i Oklahoma og Texas. Da de satset i Nordsjøen var det utrolig spennende. Det var store investeringer på den tiden og selskapet ble helt forandret, men det kunne gått andre veien også, sier Våge.

Selv om 50-åringen begynner å bli voksen, har ikke ConocoPhillips noen planer om å pensjonere giganten.

– Vi ser mot 2050 og det er ambisjonen i hele organisasjonen, sier Våge.

Les også

Ekofisk er 50 år: Her råder fortsatt oljeoptimismen

Staten satset også stort

– Da Ekofisk ble funnet var Norge i en nedgangskonjunktur. Det var etterkrigstid, sildefisket var på vei ned og inflasjonen høy. Dette var en stor industriell mulighet for Norge til å få flere ben å stå på, sier Våge.

Han roser måten politikere og embetsverk håndtere oljefunnet ute i havet og peker på at det ikke bare var ConocoPhillips som satset økonomisk:

– Staten var en stor investor og først på 90-tallet kom den store avkastningen. Da bestemte man seg for å begynne å sette oljepengene på bok. Den langsiktigheten er det ikke mange andre land som har hatt.

Seilskuten «Christian Radich» passerte Ekofisk for fulle seil tilbake i 1975.

ConocoPhillips-direktøren peker på at Ekofisk også har en viktig menneskelig side.

– Alexander Kielland-ulykken er mye omtalt i mediene nå, og det var en tragedie som fortsatt sitter sterkt, sier Våge.

– Samtidig er det en annen menneskelig side ved feltet, for vi har jo folk i organisasjonen vår som i familiene sine har flere generasjoner med Ekofisk-arbeidere, fortsetter han.

Våge sier at norsk sokkel har vært en kilde til læring internasjonalt for selskapet, samtidig som de også har kunnet ta med kunnskap utenfra til Norge opp gjennom årene.

Vurderer havvind

I dag er det hele 19 installasjoner i drift, hvorav tre er havbunnsinstallasjoner som brukes til å injisere vann i reservoaret.

– Denne mengden installasjoner er også det som gjør Ekofisk spesiell. Nå forsøker vi å rasjonalisere det, sier Våge og forteller at det fortsatt er mange investeringsmuligheter:

I tillegg til Tor-feltet som akkurat er gjenåpnet sikter man mot å lever en utbyggingsplan for subsea-satellitten Tommeliten Alpha i tredje kvartal. Det jobbes også mot en investeringsbeslutning for subsea-satellitten Eldfisk Nord i første kvartal 2022.

ConocoPhillips gjennomfører også en studie som ser på ny kraftgenerering kombinert med utslippsreduksjoner. Den kommende havvindutbyggingen i Sørlige Nordsjø kan bli en mulig kraftkilde.

– Vi har ikke besluttet noe, men vi ser på om vi kan ha enkeltstående vindturbiner eller potensielt kjøpe inn kraft fra andre havvindparker på sikt. På Ekofisk har vi kraftgenerering på mange plattformer, så det er en ganske krevende ombygging, forklarer han.

Satser videre på norsk sokkel

Til forskjell fra mange av de andre internasjonale selskapene har ikke ConocoPhillips valgt å trappe ned eller selge seg ut av norsk sokkel.

For eksempel har ExxonMobil solgt seg ut og overlatt virksomheten til Vår Energi, Chevron har trukket seg ut, BP og Eni har overført sine virksomheter til henholdsvis Aker BP og Vår Energi der de er medeiere, mens selskaper som Hess og Marathon har solgte sine virksomheter til Aker BP.

– Vi ser fortsatt muligheter i den opererte delen av porteføljen vår, og vi har også en stor og viktig portefølje der vi er partner der vi ser nye investeringsmuligheter, sier Våge.

– Norge er også én av de tre regionene vi driver leting i utenfor «Lower 48» i USA, legger han til med referanse til USA utenom Alaska og Hawaii.

Statsminister Trygve Bratteli åpner Ekofiskfeltet. Her fotografert ombord på plattformen Gulftide.

ConocoPhillips har bemerket seg med flere letesuksesser den siste tiden. Med Slagugle i Norskehavet gjorde selskapet det største oljefunnet i Norge i 2020, og det ble også gjort funn på Warka og Busta. Våge sier at de ser ytterligere oppside i letingen som skal skje fremover.

– En grunn til det er at man har bygd ut en stor infrastruktur i Norge som begynner å bli moden og som da har prosesskapasitet. Med subsea-utbygginger kan man dermed kostnadseffektivt knytte seg opp til transportnettet for olje og gass, samtidig som man kan bidra til å forlenge levetiden på vertsfeltene, sier han.

En annen grunn til at Norge er et av landene ConocoPhillips fortsatt vil satse på er at selskapet har en organisasjon i Norge som både har kapasitet til leting, utbygging og drift, forklarer Våge.

– I tillegg gir det å ha en global portefølje en diversifisering for ConocoPhillips som er attraktiv. Norge er også et stabilt og forutsigbart land sammenlignet med mange andre, og det er et land vi kjenner godt.

Les også

ConocoPhillips startet produksjonen på felt som har vært stengt i fem år

– Verdiskapende leting

Steinar Våge har jobbet 33 år i selskapet og kom tilbake til Norge i fjor etter å ha jobbet i Houston som direktør for globale operasjoner, brønner, prosjekter og innkjøp. Tidligere har han vært utstasjonert i blant annet Storbritannia og Venezuela.

I tillegg til å overta rollen som Norgessjef fra 1. august gikk han også inn i rollen som regiondirektør for Europa, Midtøsten og Nord-Afrika fra basen i Stavanger.

– Med din erfaring, hva kan du si om hvordan norsk sokkel ses på med utenlandske øyne nå?

– Norsk sokkel ses på som en region som begynner å bli mer moden for leting, men samtidig er det potensial for verdiskapende leting, sier Våge.

– Man pleier gjerne å si at Norge ligger 10 til 15 år bak utviklingen på britisk side, men det er fortsatt betydelig produksjon i Norge og mange muligheter.

Med treff på fire av fem prospekter i det siste leteprogrammet i Norge jobber ConocoPhillips nå videre med å se på hva de skal søke på av nye lisenser i de årlige lisensrundene (TFO), samt tildelingene fra fjorårets runde.

Selskapet har bygget opp en portefølje rundt kjerneområdene i Nordsjøen og Norskehavet, og leter primært nær eksisterende infrastruktur.

Både oljefunnet Slagugle og det nærliggende gassfunnet Warka i Norskehavet skal nå avgrenses med mer boring fra 2022.

– Målet er å avgrense de og forhåpentligvis se at det leder til utbygging, men det er litt tidlig å konkludere nå, sier Våge.

Ressursestimatet i Slagugle spenner seg fortsatt fra 75 til 200 millioner fat olje, og avgrensningen vil avgjøre hvilket utbyggingskonsept man velger.

Funnet vil uansett markere at ConocoPhillips blir operatør på et nytt felt på sokkelen hvis det bygges ut.

Som partner er selskapet med på Equinors utbygging av Breidablikk-funnet, som ble sanksjonert i fjor høst etter at oljeskattepakken til Stortinget kom på plass.

– Hvordan påvirker oljeskattepakken virksomheten deres og prioriteringene dere gjør?

– Jeg ser mange prosjekter som nå kommer frem, men det er vanskelig å si hva som ikke hadde kommet uten skatteendringene. Men det er klart at den utsatte skatten gir likviditet som bidrar til å opprettholde aktivitet, sier Våge.

– Jeg tror at aktiviteten, særlig på nye prosjekter, hadde blitt påvirket uten endringen, fortsetter han.

Publisert: