Forundret over LO-vingling i krav fra oljearbeidere

Tidligere OFS-leder Oddleiv Tønnessen er svært forundret over at LO-forbundene ikke står samlet i kravet om ny gransking av "Kielland"-ulykken.

Denne artikkelen er over tre år gammel

LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet støtter ikke «Kielland»-overlevende og -etterlatte i kravet om ny gransking av «Kielland»-ulykken. LO-forbundet EL og IT derimot mener det er hensiktsmessig med ny gransking og støtter overlevende og etterlatte i arbeidet med å få en ny gransking.

Oddleiv Tønnessen er tidligere leder i OFS, i dag fagforbundet Safe, og mangeårig klubbleder for ESS i Safe. At oljearbeidernes viktigste forbund, Industri Energi, ikke støtter ny gransking, syns han er uheldig. Han syns det er uheldig at Fellesforbundet, tidligere Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, som mistet flest medlemmer i «Kielland»-ulykken, ikke støtter ny gransking.

– Egentlig skjønner jeg ingenting av dette her. Jeg syns det hele framstår veldig merkelig, sier Tønnessen som selv startet i arbeid på Ekofisk-feltet et halvt år etter «Kielland»-ulykken.

Les også

LO splittes av oljekatastrofe

– Taust i Ekofisk-komiteen

Tønnessen trekker også fram tausheten til Ekofisk-komiteen, som i dag er under Industri Energi, etter at komiteen på slutten av 1990-tallet kom i konflikt med OFS som følge av at komiteen nektet å ta del i en sympatistreik. 

– Ekofisk-komiteen som fikk katastrofen på sin egen hjemmebane, har utvist total offentlig taushet i denne saken. Min erfaring med Ekofisk-komiteen på 1980-tallet var at den viste sterk og kampvillig solidaritet med alle som arbeidet på Ekofisk-feltet og var en av hovedårsakene til blant annet at forpleining fikk samme avtale som de ansatte i operatørselskapene, sier Tønnessen.

Eirik Birkeland, leder i Ekofisk-komiteen i ConocoPhillips, sier følgende om kritikken fra Tønnessen:

– Ekofisk-Komiteen har ikke hatt noe krav fra våre medlemmer om en ny gransking av «Kielland»-ulykken. Vi sitter heller ikke på informasjon som underbygger et slikt krav. Vi vil selvsagt være behjelpelige med å opplyse saken om Stortinget bestemmer å sette ned en ny gransking. Vi har vært med å støtte «Kielland»-nettverkets arbeid for de overlevende og etterlatte gjennom bevillinger fra Industri Energi. Vi stiller oss derfor undrende til påstandene om manglende støtte til disse, påpeker Birkeland.

– Ikke godt signal

Som Aftenbladet tidligere har skrevet har tidligere Nopef-leder (forløperen til Industri Energi) og LO-topp Lars Anders Myhre vært tydelig på at det er selvsagt at kravet fra de overlevende og etterlatte må støttes.

– Når det største forbundet for oljearbeidere ikke støtter kampen til overlevende og etterlatte etter en stor ulykke, kan det føre til manglende tillit og at medlemmer ser seg om etter andre forbund?

– I store trekk er nok medlemssituasjonen ganske satt, men det er alltid en kamp om medlemmer. Det er ikke noe godt signal at forbund som organiserer oljearbeidere ikke støtter de overlevendes og etterlattes sak. I denne sammenheng er det helt fantastisk at andre forbund og organisasjoner som NITO, Lederne og Tekna henger seg på og støtter ny gransking, sier Tønnessen.

Les også

Oljeselskap inngikk kredittavtale med Schlumberger for å legge «Kielland»-saken død

Industri Energi og Fellesforbundet på sin side har ikke ønsket å støtte «Kielland»-overlevende og -etterlatte i kravet om ny gransking av «Kielland»-ulykken. Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi svarer slikt på synspunktene til Oddleiv Tønnessen:

– Vi har fattet vår beslutning på vanlig organisatorisk vis, også har vi respekt for at andre forbund har andre konklusjoner enn oss.

Om veien videre for ny gransking mener Oddleiv Tønnessen det kan være lurt å spissformulere på hvilke områder det trengs ny gjennomgang for å besvare spørsmål som ikke er besvart tidligere.

Les også

Politikere vet nok: – Nå må vi lytte til de etterlatte og granske «Kielland» på nytt

Jorunn Birkeland, leder i NITO petroleum, mener det ikke bare er tekniske spørsmål som er mulig å simulere og finne ut av, men også spørsmål om beslutnings- og ansvarsforhold, ingen av delene er klarlagt, noe Riksrevisjonen fant kritikkverdig i sin rapport.

– Forenklet sagt: Vi vet at «Kielland»-ulykken er stappfull av ingeniørtabber og ledelsestabber, men vi vet ikke nok om hvorfor? Hva var de bakenforliggende årsakene? Hvorfor tippet Kielland så raskt rundt og førte til at så mange omkom? Uten tydelig ansvar får vi ikke den sikkerheten vi trenger. Først når ansvar og ubesvarte spørsmål er klarlagt, kan vi få ro om «Kielland»-saken, sier Birkeland.

NITO har i dag over 93 000 medlemmer, mange med arbeid innen petroleumsvirksomheten. Birkeland sier NITO ønsker å ta samfunnsansvar og vise solidaritet med de overlevende og etterlatte.

– Vi har også mange medlemmer offshore, med erfaring fra hendelser. De kjenner betydningen av risiko, barrierer og sikkerhet på kroppen. Ingeniørene designer, planlegger og prioriterer, og de står for den tekniske innebygde sikkerheten. De må kunne sine ting, og ha kultur og trygghet for å «heise det røde flagget» når det trengs. «Kielland»-ulykken startet egentlig i kontorene på land, med beslutninger og valg som fikk katastrofale følger. Slik er det fortsatt, det største potensialet for storulykker finnes på skrivebordene og i styrerommene. Her har vi mye å lære av en ny gransking av «Kielland»-saken, mener Birkeland.