Norges Bank holder styringsrenten uendret på 2,75 prosent

– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norges Bank har hevet renten på hvert eneste møte siden mai, totalt seks ganger i 2022, til det høyeste nivået siden 2009.

Og nå holder sentralbanken renten uendret på dette nivået, på 2,75 prosent.

Men banken vurderer at det vil være behov for å heve renten «noe videre».

– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

I forkant av torsdagens rentebeslutning ventet et flertall av økonomene at Norges Bank ville ta en rentepause. Men analytikerkorpset var likevel delt om utfallet.

Mens de nordiske økonomene ventet at sentralbanken ville holde renten uendret, mente økonomene i de fleste globale meglerhusene at sentralbanksjef Ida Wolden Bache ville sette opp renten for sjette gang på rad torsdag.

Dermed fikk de nordiske økonomene rett i sine vurderinger.

– Har begynt å virke

I sine vurderinger skriver Norges Bank komité for pengepolitikk at det stadig stramme arbeidsmarkedet, og det fortsatt høye presset i norsk økonomi, kunne tilsi en økning av renten torsdag.

Med stramt arbeidsmarked mener de at arbeidsledigheten er lav. Den var ved utgangen av desember på 1,6 prosent. Det er også et tegn på at det er høyt press, eller aktivitet, i norsk økonomi.

Men lavere energipriser enn de tidligere hadde lagt til grunn, og utviklingen i prisene internasjonalt, gjør at de har konkludert med å holde renten uendret nå.

– Renten er hevet mye på kort tid, og pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen, skriver komiteen.

– Norsk økonomi ble coronadopet

I 2022 satte flere vestlige sentralbanker inn nådestøtet for å få bukt med galopperende prisvekst.

Koronapandemien satte press på prisene på flere vis: den satte kjepper i hjulene for både produksjonen og transporten av varer verden over. Med færre varer i omløp, ble det dyrere for de varene som faktisk var tilgjengelig.

Folk hadde også mindre å bruke pengene på, da pandemien satte grenser for blant annet reising og restaurantbesøk.

Også næringslivet ble mer lunkne i å investere og bruke penger.

I håp om å holde hjulene i økonomien i gang og for å lokke folk til å fortsette å bruke penger, startet sentralbankene å sette ned rentene og dermed gjøre det billigere å låne og bruke penger.

Fra mars 2020 og frem til september 2021 kuttet Norges Bank renten fra 1,5 prosent og ned til 0.

– Norsk økonomi ble coronadopet og kom ut på speed, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) om situasjonen.

Da Russland invaderte Ukraina i februar i fjor og den russiske presidenten, Vladimir Putin, etter hvert strupte gassleveransene til Europa, nådde også strømprisene nye høyder.

Utover våren og sommeren i fjor var prisveksten i Norge var på det høyeste nivået siden 1988.

Kjerneinflasjonen, som måler prisveksten utenom ting som strøm og avgiftsendringer, er nå oppe i 5,7 prosent.

Norges Bank har et mål om at dette tallet skal ligge på rundt 2 prosent.

Det er det som gjør at den pengepolitiske komiteen mener det er behov for at renten økes noe videre, for å bringe inflasjonen ned mot dette målet.

Sannsynligvis kommer det en ny rentehevingen i mars, signaliserte sentralbanksjef Wolden Bache.