- Hun sa at en god mor er en som gjør det beste for barnet sitt. Det er akkurat det hun har gjort.
Da en liten jente i slekten trengte fosterforeldre, meldte Anne Brit Fjærestad og familien seg til Barnevernet. Nå trenger de flere som dem.
Denne artikkelen er over åtte år gammel— Det var jeg som først meldte meg. Etterpå fikk jeg vite at også de biologiske foreldrene også hadde nevnt oss. Vi tenkte at det ville være en ressurs om hun fikk være i familien, i stedet for å flytte til en fremmed familie,sier Anne Brit Fjærestad.
Siden 2004 har det vært et politisk mål at halvparten av barna som trenger fosterfamilie skal få komme til slekt og nettverk, og at barnevernet skal sjekke mulighetene for å få til en slik plassering før de går videre til ukjente familier. Dette fordi det har vist seg i gi flere positive effekter for barna.
Les også:
Julia bodde i åtte hjem på åtte år. Hver gang hun flyttet, tenkte hun «dette skal bli familien min».
Likevel er det en lang vei å gå. I dag får man til en slik løsning i tre av ti tilfeller. Forrige fredag la regjeringen frem fosterhjemsmeldingen, hvor et av målene var å finne flere fosterhjemi slekt og nettverk.
— Dersom barnet kan flytte til slektninger eller personer i nettverket, er det enklere å beholde kontakten med nærmiljø, skole og venner, sa barne-og familieminister, Solveig Horne (Frp).
- Er vi for gamle?
DaFjærestad og familien fikk valget om å få et nytt familiemedlem, samlet de seg rundt bordet for å diskutere hva de kunne tilby en liten jente. Fjærestad var snart fylt femti og hadde tre voksne barn. Skulle hunstarte småbarnslivet på nytt?
— Vi spurte oss selv om vi var for gamle, men samtidig så vi hvor stort og godt nettverk vi hadde rundt oss. Vi tenkte på det man sier om at en hel landsby oppdrar et barn i en del land. Her var vi to foreldre, tre søsken og øvrig familie som kunne hjelpe. Selvfølgelig skulle vi gjøre det, sier hun.
To dager senere tok familien imot jenten som bare var noen uker gammel.
— Mange reagerer og sier "Så fantastisk" og "så snille dere er" når jeg forteller om min familie, men da spør jeg ofte. Hva ville du gjort? Jeg vil ikke glorifisere det vi har gjort. Vi er også heldige som får ta del av hennes oppvekst og forme henne, sier hun.
- Stor skepsis tidligere
Amy Holtan, forsker og professor ved Universitetet i Tromsø, forteller at det tidligere var mange fordommer rundt slike hjem.
— Det har vært stor skepsis i kommunene tidligere. Man tenkte at dersom foreldrene hadde problemer, så var det kanskje et problematisk miljø også i øvrig familie. Heldigvis har vi sett en jevn økning de siste årene, da fordelene ved slike plasseringer er blitt mer kjent, sier hun.
Hun har forsket på konsekvensene av plasseringer i slekt og nettverk. I en gjennomgang av internasjonal forskning fant hun ut at plasseringer hos en fremmed fosterfamilie, førte til at barna hadde 2,6 ganger større sjanse for å bli omplassert tre eller flere ganger. Dersom barna kommer når de er små, har det vist seg å være en mer stabil plassering. Barn som bor i slekt har også færre psykiske lidelser enn de som er plassert utenfor slekt ogopplever i større grad kontinuitet i livet fra barn til voksen.
Les også:
Moren hadde ikke hørt fra sønnen på ett år da Ahmed (17) plutselig ringte og sa: «Hei, mamma. Jeg er i Norge»
— Det at barnet har kjent familien over lengre tid, gjør at overgangen blir mindre.Barna kjenner normene og verdiene, sier hun.
To mammaer
Dette kjenner Fjærestad seg godt igjen i.
— Det er noe med å ha røttene sine, selv om man ikke bor hos sin biologiskeforeldre. Du ligner på de rundt deg, og har samme historie, sier hun.
De har vært åpen med datteren fra første stund, og dialogen med jentens biologiske familie er god.
— Vi må gi henne historien sin, slik at det ikke blir tabu. Hun vet at hun har to mammaer og to pappaer. En mamma hun kom ut av magen på, og en mamma som har valgt henne, forteller hun.
Hun og den biologiske moren snakket en gang om hva som var en god mor.
— Da sa hun at en god mor er en som gjør det beste for barnet sitt, og det er jo akkurat det hun har gjort, sier Fjærestad.
Tilbake til start
Tall for Bufetat viser at kommunene i Hordaland er blitt flinkere, men at det går sakte. I fosterhjemsmeldingen slår regjeringen fast at kommunene nå blir pliktige til å vurdere bruk av familieråd, et tiltak hvor barnets familie og nettverk aktivt involveres i å finne gode løsninger for barnet.
Fjærestad håper flere familier vurderer å gjøre det samme som dem, og at norske kommuner intensiverer arbeidet med å lete i familie og nettverk, før de går over til andre familier.
— Tenk hvor mye tryggere det føles å flytte til noen som kjenner deg?
Les også:
Politibetjent Fjeldstads metode
Hun forteller at datteren, som familien nå er blitt permanent familie for, har beriket livet deres.
— Mens våre venner drar på storbyferier, har vi på en måte rykket tilbake til start med trøtte morgener og full rulle fra morgen til kveld, men vi ville gjort det samme valget igjen. Vi har fått være med å forme et barn, og det har gitt oss enormt mye glede, sier Fjærestad.
Av hensyn til de biologiske foreldrene, skriver BT ikke hvilket slektskap familien har til den i dag fem år gamle jenten.
Fakta: Fosterhjem i slekt og nettverk
- Norske kommuner skal sjekke hvorvidt det er muligheter for å plassere fosterbarn i slekt og nettverk.
- Personer i nettverket rundt barna kan for eksempel være en fotballtrener, en nabo eller en støttekontakt.
- Det er den kommunale barneverntjenesten som har ansvar for fosterforeldre rekruttert i barnets slekt og nettverk.
- Bufetat har et samarbeidsprosjekt med 85 norske kommuner hvor målet er å øke rekrutteringenog skape gode holdninger til denne type plasseringer.
- I dag bor tre av ti fosterbarn hos slekt og nettverk i Hordaland.
- I årets fosterhjemsmelding er et av målene å få på plass flere plasseringer.
