Disse områdene skulle saneres
Verneinteressene har reddet mang en historisk perle fra å forsvinne i Bergen by, mener Helge Tveit og Lasse Bjørkhaug.
Denne artikkelen er over åtte år gammel— Bergen er en unik by, og bergenserne har alltid vist et enestående engasjement for å ta vare på byen sin. Alle har en mening om enhver fornyelse eller endring i bybildet. I denne sammenheng har vernemiljøene, spesielt etter annen verdenskrig, hatt stor betydning for at byen ikke er så tilfeldig som mange vil ha det til, sier advokat Helge Tveit.
Sammen med sivilarkitekt Lasse Bjørkhaug tar Tveit BT med på en liten byvandring i sentrum. De ønsker å vise, forklare og dokumentere et knippe bygninger og områder som for lengst ville vært sanert hvis ikke verneinteressene hadde tatt affære.
De to pensjonistene har begge fartstid som leder i Fortidsminneforeningen i Bergen, i hver sin periode på 1980-tallet, men verneinteressen lever i beste velgående.
Flere stavkirker må trolig stenge dørene
Kroken ble reddet
Første stopp er Kroken, den lille gaten øverst i Dreggsallmenningen. For knappe 40 år siden ønsket Bergen kommune å sanere hele trehusbebyggelsen fra slutten av 1700-tallet, hvor blant andre Armauer Hansen (1841–1912) hadde sitt hjem.
— Her skulle det bygges blokker, forteller Lasse Bjørkhaug.
Men planene ble stoppet, blant annet fordi Fortidsminneforeningen hadde etablert et underselskap som ble kalt Rehabiliteringsselskapet, hvis formål var å sette i stand verneverdige hus og selge til private.
— Kommunen overlot saneringsprosjektet til dette selskapet, som ved hjelp av bidrag fra Det nyttige selskab og låneopptak klarte å sette i stand husrekken og selge til interesserte kjøpere, forklarer Bjørkhaug.
Rehabiliteringsselskapet gjennomførte en rekke andre prosjekter også, for eksempel i Ytre Markevei-området, Sydneskleiven og i Marken.
De gir ikke opp kampen mot bybane på Bryggen
— Strålende eksempel
Tveit og Bjørkhaug tar oss med ned Dreggsallmenningen og videre til forsiden av Bryggen.
— Etter brannen på Bryggen i juli 1955, var det mange som trakk et lettelsens sukk ved at "det gamle ruklet" nå endelig var brent ned. Men nettopp av redsel for brann, ble Bryggens oppbygging og utforming målt opp i detaljer i perioden 1943-47, så da hadde man heldigvis nøyaktige tegninger for hvordan Bryggen kunne gjenoppbygges, sier Bjørkhaug.
— Det flotte hotellet i bakkant med kopi av Bryggen i front er et strålende eksempel på hvordan man kan gjenskape gamle, verneverdige bygninger i kombinasjon med ny utvikling, legger Tveit til.
SJEKK OGSÅ:
De to er begge sterkt engasjert i Stiftelsen Bryggen og vel vitende om at de er fullstendig inhabile når det gjelder Bryggens fremtid, og nøyer seg med å si: – Det er en uforståelig tanke at noen ønsker å legge en bybane langsmed Bergens og kanskje Norges flotteste kulturhistoriske ikon.
Dette kan bli verdensarv
Et nytt Folkets Hus
Neste stopp på ferden sørover er Kjøttbasaren, eller Byens Bazar, som bygget opprinnelig ble kalt, oppført midt på 1870-tallet.
— Takket være verneinteresser og en stor aksjon blant byens befolkning ble dette nyromanske stilbygget reddet tidlig på 1960-tallet. Da ville man nemlig rive bygget og la LO få overta tomten. Det skulle bygges et nytt Folkets Hus her, og tegningene var allerede klare, sier Helge Tveit.
— Så kan vi snu oss mot Vågen, supplerer Bjørkhaug. – Her skulle Rundetårnet rives til fordel for Havnevesenets nye kontorbygg. Torghopen øst for Zachariasbryggen skulle fylles igjen for å gi plass til nybygget. Det ble heldigvis også stanset.
Marken skulle saneres
På vei gjennom Kong Oscars gate finner vi Dankert Krohn seniorsenter, hvor hovedbygningen ble oppført i 1789.
— Stiftelsen ønsket selv å rive bygget rundt 1970, men Fortidsminneforeningen klarte å inspirere til en annen løsning, med et påbygg, som ble tatt i bruk som eldresenter. Senere ble bygningene vernet.
KOMMENTAR:
«Så gløymske kan ikkje lokalpolitikarane tillata seg å vera»
Ved jernbanestasjonen går vi inn i Marken fra sør. Hele Marken skulle saneres, og det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse midt på 1950-tallet.
— Det skulle settes opp moderne bygg, blant annet høye blokker. Heldigvis var det bare dagens vel 50 meter høye rådhus som ble realisert av høyhusene, forteller Tveit.
Ville rive Manufakturhuset
Like ved rådhuset, i Peter Motzfeldts gate, finner vi Manufakturhuset, som ble oppført allerede midt på 1600-tallet. Etter storbrannen i 1702, ble bygget gjenreist og tatt i bruk igjen 40 år senere.
LES OGSÅ:
Bryggens beste venn
Bygningen har fungert som tukthus, tvangsarbeidsanstalt, kirke, skole og offentlige kontorer.
— På 80-tallet, for bare 30 år siden, ønsket kommune å rive huset. Men da hadde forståelsen av vern av eldre, historisk utformede og interessante bygg fått enda større innpass hos bergenserne. Det endte med at bygningen ble spart og bygget om til kontorer.
— Er verneforståelsen stor i Bergen?
— Så absolutt. Jeg er overbevist om at Fortidsminneforeningen, og senere Riksantikvaren og byantikvaren, opp gjennom årene har bidratt til at Bergen sentrum i dag er mye mindre tilfeldig enn det byen kunne vært hvis rivningsinteressene og kapitalinteressene hadde hatt større innflytelse. Det er viktig at vi tar vare på historiens tilstedeværelse som den er, sier Tveit.
