Forklarte genetikken med bok og merkelapper

Tyske Anne-Catrin Adam holdt sitt første foredrag på norsk – og vant Forsker Grand Prix

Denne artikkelen er over syv år gammel

– Jeg hadde ikke forventet å vinne, ler Anne-Catrin Adam (28) på nesten feilfritt norsk.

Likevel, aksenten plasserer henne lenger sør i Europa. Adam kom til Norge fra Tyskland for tre år siden og snakker lite norsk til daglig. Hun er stipendiat ved NIFES (Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning). I forskergruppen hun tilhører går det på engelsk. Adam har likevel jobbet med å lære norsk og avsluttet språkkurs i april.

Onsdag kveld sto hun ti minutter på scenen og snakket så overbevisende om forskningen sin at hun ble kåret til vinner av Forsker Grand Prix i Bergen. Lørdag deltar hun i den nasjonale finalen i Grieghallen sammen med Jane Skjoldli, som tok annenplassen.

Skjoldli forsker på katolske barn på pilegrimsferd.

Avansert genetikk

Adams doktorgrad handler om hvordan maten vi spiser påvirker ikke bare oss, men også våre barn og barnebarn. Hva betyr det for arvestoffet vårt at dietten vår inneholder andre fettsyrer enn maten våre forfedre spiste. Feltet kalles epigenetikk.

– Hvordan klarer du å forklare såpass kompliserte ting på bare fire minutter?

– Jeg tok utgangspunkt i en bok og sa at arvematerialet er som et alfabet med bare fire bokstaver. Så tok jeg frem klyper og merkelapper og sa at dette representerer epigenetikken. Klypene og merkelappene bestemmer hvilke kapitler av boken eller arvematerialet som skal leses. Merkelappene kan bli påvirket av miljøet eller maten vi spiser.

Finner endringer

I laboratoriet til NIFES på Nordnes pågår forsøkene. Gruppen Adam tilhører har gitt sebrafisk mat som inneholder store mengder omega 6 i forhold til vanlig for.

– Nå driver vi og analyserer avkommet deres i andre og tredje generasjon, forteller hun.

– Hva finner dere?

– Vi ser endringer i arvematerialet til avkommet, men det er for tidlig å si mer om resultatene.

– Men en dag kan vi kanskje si til våre barn at «drikk tran, det har ikke bare du godt av, men også dine barn?»

– Ja, kanskje, sier vinneren og ler.

Slo ut ni konkurrenter

Forsker Grand Prix er en del av Forskningsdagene. Ti doktorgradskandidater får i en innledende runde fire minutter hver til å presentere sin forskning foran et dommerpanel og publikum. Publikum stemmer med mentometer, så gir dommerne sine poeng.

Fire av kandidatene går videre til en finale, hvor de får seks minutter hver til å fordype sin presentasjon.