Brutal terrorgruppe holder Sotra-mann fanget

Terrorgruppen som kidnappet Kjartan Sekkingstad søker penger og publisitet, mener terrorekspert. Tidligere gisler beskriver svært brutal behandling.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Tirsdag publiserte islamistgruppen Abu Sayyaf et bilde som viser fire utenlandske gisler, blant dem Kjartan Sekkingstad (56) fra Sotra.

Han, og tre andre utlendinger, ble tatt til fange på Filippinene 22. september.

Bildet var ledsaget med en tekst hvor gruppen gjorde det klart at de sverger troskap til terrororganisasjonen IS.

Penger, publisitet og propaganda

De siste årene har Abu Sayyaf stått bak en rekke gisselaksjoner. Utenlandske statsborgere har vært særlig utsatte.— Dette er en organisasjon som er blitt omtalt som svekket den siste tiden. Det å kunne demonstrere handlekraft kan i seg selv være et poeng med slike gisselaksjoner, sier terrorforsker og førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen.

Ifølge Engene handler slike gisselaksjoner oftest om penger, publisitet og propaganda.

Les også: Etterretningskilde: Forhandlinger er igang

Har endt tragisk

Enn så lenge er det ingenting fra offisielt hold som tilsier at de fire gislene de vil bli satt fri.

— De har tidligere gjennomført aksjoner hvor enkelte av gislene har sittet veldig lenge. Vi har også sett eksempler på at det har endt tragisk, sier Engene.

Det skjedde for eksempel i 2002, da fem gisler, to av dem amerikanske statsborgere, ble drept etter å ha blitt kidnappet av den samme gruppen året før.

Mandag denne uken ble en lokal ordfører satt fri, etter å ha blitt holdt fanget av Abu Sayyaf i seks måneder.

- Det var uutholdelig

I fjor sto Abu Sayyaf bak bortføringen av to tyske statsborgerne, ekteparet Stefan Viktor Okonek og Henrite Dielen. De to fortalte senere til magasinet Stern om opplevelsen. Kidnapperne lot frustrasjonen gå ut over Okonek når de fikk avslag på krav om løsepenger, sier de to.

— Det ble stadig mer uutholdelig. Det var skinnhenrettelser. De holdt geværet mot Stefans bryst og trykte av. Det sa klikk, sier Dielen.

— Man tenker det vil komme et kort rykk, et klakk, og så er det slutt. Det er ikke tid til frykt. Jeg så det heller som en løsning der og da, sier Okonek.

En gang forsøkte de to å flykte, men ble oppdaget av islamistene.

— Vi ble straffet. Stefan ble slått, de banket hodet hans mot hytteveggen, jeg trodde de skulle drepe ham, forteller Henrike Dielen.

LES OGSÅ:

De to forteller at de hele tiden fikk for lite mat. Det tyske paret ble løslatt i oktober 2014, angivelig etter at det var betalt et stort pengebeløp i løsepenger. Det filippinske militæret nekter imidlertid på at de forhandlet med kidnapperne, og sa at løslatelsen var en følge av sterkt press fra soldatene som jaktet på kidnapperne.

De samme gisseltakerne friga sent mandag kveld en lokal ordfører som ble kidnappet fra byen Naga for seks måneder siden.

Les også: — Vi ber for at de er i live

Krevde 10 millioner

I 2011 ble en australsk eks-soldat kidnappet av den samme organisasjonen. Han ble løslatt halvannet år senere.

Ifølge den australske avisen Sydney Morning Herald krevde kidnapperne opprinnelig rundt 10 millioner kroner for å slippe 54-åringen.

Det er imidlertid uklart om det ble utbetalt løsepenger.

— Gruppen påstår ofte at de har fått nærmest astronomiske summer for å slippe gisler fri, mens filippinske myndigheter avviser at det har skjedd. Det pågår en propagangdakrig mellom myndighetene og kidnapperne, sier Engene.

Norske myndigheters grunnholdning er at de aldri betaler løsepenger til terrorister.

Bånd til Al-Qaida

Abu Sayyaf har i lengre tid vært i væpnet konflikt med filippinske myndigheter. Islamistgruppen ble etablert i 1991, og har tidligere hatt nære forbindelser til terrororganisasjonen Al-Qaida.

Gruppens grunnlegger, Abdurajak Abubakar Janjalani, ble drept av filippinske myndigheter i 1998.

I dag er det antatt at Abu Sayyaf har rundt 400 medlemmer. De opererer i all hovedsak på øyen Mandanau, sør på Filippinene.— Pengene de henter inn for å slippe gisler brukes ikke utelukkende til å finansiere militær virksomhet. Mye blir distribuert videre inn i den legitime økonomien, for på den måten å skaffe seg sympatisører, sier professor i sosialantropologi, Arne Røkkum.

Han er tilknyttet Universitetet i Oslo, og har i flere perioder gjennomført feltstudier på Filippinene.

Muslimsk opprør

Mot slutten av 90-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet, deltok Abu Sayyaf i flere terrorangrep.

I sommer gikk en av gruppens ledere ut og sa at de støtter terrororganisasjonen IS.

— Abu Sayyaf eksisterer på en del av Filippinene hvor det har vært et muslimsk opprør lenge før IS kom på banen, og lenge før Al-Qaida. Opprøret har pågått i mer enn 100 år, sier Jan Oskar Engene.

Står utenfor fredsavtale

Om koblingen til IS sier terrorforskeren følgende:

— Abu Sayyaf ønsker nok å ta del i den internasjonale propagandakrigen. Det vil overraske meg stort dersom dette er et prioritert område for IS. Den delen av Filippinene er allerede blitt en selvstyrt region, sier Engene.

Abu Sayyaf er en av flere islamistgrupper som nekter å stille seg bak fredsavtalen som ble inngått mellom filippinske myndigheter og den islamske bevegelsen Moro i fjor.