«Jeg våknet av at han hadde dratt ned buksen min og lå over meg»
Høsten 2011 anmeldte Katrine Reigstad (20) en voldtekt. Ett år senere var den henlagt, i likhet med to av tre voldtektsanmeldelser.
Denne artikkelen er over 11 år gammel— Det er irriterende å vite at han går fri uten å bli straffet for det, men det er i alle fall registrert i papirene til politiet at han er anmeldt for voldtekt, sier Katrine Reigstad (20).
Hun var 18 da hun anmeldte en syv år eldre mann for voldtekt. Voldtekten skal ha skjedd etter en fest.
— Etter å ha vært på jobb dro jeg innom en fest i nabolaget, hvor det var en del kjente. Der traff jeg ham. Vi drakk og snakket. Han gjorde tilnærmelser, men jeg sa nei og avviste ham, sier Reigstad.
- Klassisk sovevoldtekt
Etter hvert, forteller hun, ble hun dårlig og ville hjem. Noen på festen foreslo at hun og mannen skulle slå følge, siden de skulle samme vei. På veien hjem spurte han om han kunne få se leiligheten hennes i kjelleretasjen der hun bodde. Sliten og trøtt sa hun ja. Etter en stund fortalte hun ham at hun ville legge seg, og at mannen skulle finne veien ut selv. Så gikk hun på soverommet og lukket døren.
— Jeg våknet igjen av at han hadde dratt ned buksen min og lå over meg. Det tok litt tid før jeg fikk summet meg, fordi jeg var så sjokkert. Jeg klarte ikke stoppe ham med en gang, og spurte hva det var han holdt på med, sier hun.
Reigstads bistandsadvokat Ellen Mjøs kaller det en typisk sovevoldtekt.
— Dette er et klassisk tilfelle av at offeret blir utnyttet i en hjelpeløs tilstand, sier hun.
- Burde anmeldt før
Voldtekten skal ha skjedd natt til søndag. Mandag dro Reigstad til politiet for å anmelde forholdet.
— Jeg burde anmeldt samme dag. Dersom man anmelder en stund etter det har skjedd, er det vanskeligere å finne bevis, sier hun.
Etter avhøret sikret politiet bevis hjemme hos henne. De hentet sengetøy og en cognacflaske. Selv ble hun kjørt videre til voldtektsmottaket på legevakten for kroppsundersøkelser.
Skuffet over henleggelse
Det var ikke nok bevis for at påtalemyndigheten ville ta ut tiltale. I april i fjor ble saken henlagt. Reigstad klaget på henleggelsen, men i juli ble saken endelig henlagt etter bevisets stilling. Hun er skuffet over henleggelsen.
— Av og til kan man jo lure på hvorfor man skulle gidde å anmelde når det ikke ble noe resultat. Men det er bare fordi man er skuffet. Jeg gjorde det riktige. Det er ikke greit å gjøre det han gjorde.
Flertallet av anmeldte voldtekter blir henlagt. I Hordaland gjelder dette nær to av tre saker, viser tall BT har innhentet.
Siden 2009 har politiet i Hordaland mottatt 419 anmeldelser for voldtekt eller forsøk på voldtekt. 263 av sakene regnes som ikke oppklart.
Åpenbart grunnløse anmeldelser, saker hvor intet straffbart forhold er bevist, samt saker hvor politiet ikke ser grunn til å etterforske, er ikke tatt med i statistikken.
Problemene
Beviskravene i voldtektssaker er strenge.
— Vår oppgaveer å belyse saken best mulig. I mange saker er det påstand mot påstand, sier Rigmor Isehaug, leder ved vold- og sedelighetsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon.
Som BT skrev i går, er oppklaringsprosenten ofte lav i voldtektssaker. I 2010 ble en av fire voldtektssaker oppklart i Hordaland.
— Fellesnevneren var at det ikke var mulig å føre tilstrekkelig bevis. Halvparten av disse sakene ble anmeldt lenge etter at overgrepet skal ha funnet sted. Det gjør det utfordrende for politiet. Sakene blir ofte umulige å etterforske, og ender dermed som henlagte saker i statistikken, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.
Isehaug legger ikke skylden på manglende ressurser.
— Det vil alltid være ønskelig med flere ressurser. Voldtektssaker blir imidlertid svært høyt prioritert og grundig etterforsket, sier Isehaug. Hun viser til et rundskriv fra Riksadvokaten, der politiet pålegges å etterforske voldtekt med samme prioritet som drap og andre alvorlige forbrytelser.
Ingen erstatning
Etter henleggelsen søkte Katrine Reigstad om erstatning fra voldsoffererstatningen. Søknaden ble avvist.
— Begrunnelsen var at det ikke foreligger bevis for voldtekt utover hennes forklaring, sier bistandsadvokaten hennes.
Reigstad har tenkt mye på det som skjedde i august for snart to år siden.
«Da de ble dømt for voldtekt var jeg så glad. Jeg ville at alle skulle vite at det nytter å anmelde, og at det nytter å stå løpet ut.»
— Jeg har vært litt sint på meg selv, for at jeg drakk så mye og for at jeg lot ham komme inn i leiligheten min. Hadde jeg latt være, ville det jo ikke skjedd. Men han er en eneste som har skyld. Jeg sov, og han utnyttet det. Det er kjempeviktig at man anmelder voldtekt, selv om du ikke husker alt.
