Her dumpes daglig 300 lastebillass med stein

Daglig dumpes ca. 300 lastebillass med stein i Hordnesskogen. Massene forandrer landskapet i Fana-skogen.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Med få minutters mellomrom ankommer svære lastebiler fullastet med stein Hordnesskogen vest for Stend. Et 120 mål stort område skal fylles med tunnelmasser fra det gigantiske veiprosjektet E39 Svegatjørn-Rådal. Området tilsvarer 17 fotballbaner, og høyden på steinfyllingen blir i snitt ti meter.

— Det er enorme dimensjoner over deponianlegget. Akkurat nå dumpes det steinmasser i nordøstre kant av området i retning Fanavegen, sier kontrollingeniør Willy Stenbakk i Statens vegvesen, som er byggherre.

Han er en av 50 personer i Vegvesenets prosjektgruppe, som har tilholdssted i nyoppsatte brakker på Hamre.

100 mål skog borte

Stenbakk peker og forteller om deponiet i Hordnesskogen.

— Før transporten av steinmassene kunne starte, måtte vi fjerne 100 mål med skog her. Dessuten er det gravd bort store mengder bløte jordmasser for å få stabilitet i bakken. 60-70 centimeter torv er ingen problem, men blir det dypere enn én meter, enkelte steder kan det være seks-syv meter dypt, må det fjernes før steinmassene legges på.

— Hvor mye stein havner her?

— På dette regulerte og godkjente området kan vi dumpe 1,2 millioner kubikkmeter. Deponiområdet vil gradvis tildekkes med steinmasser både i utbredelse og i høyden.

Avklart i år:

— Det blir fint til slutt

Etter endt utfylling vil området formes og gis funksjoner hovedsakelig etter behovene til Stend videregående skole. De ønsker blant annet å benytte området til fôrproduksjon, og har dessuten behov for en treningsbane for hest med vogn.

— Det er alltid vanskelig å forklare utenforstående hvordan steinfyllinger vil se ut når de er ferdige. I dag og ut året vil arealet her i Hordnesskogen fremstå som et svært anleggsområde, men det vil naturligvis bedre seg betraktelig når alt er på plass, blant annet med grøntareal, sier ingeniøren.

Willy Stenbakks oppgaver er å være ute i prosjektområdene og sjekke at alt går etter planen og at kontraktene holdes.

Lyshorntunnelen:

Les også

Nå har de begynt å sprenge

Stein fra flere steder

Prosjektleder Sverre Ottesen opplyser at de siste ukers tørre vær har ført til en del støv fra lastebilene lastet med nyskutte steinmasser når de kjører til Hordnesskogen.

— Vi har prøvd å bøte på det så godt vi kan, blant annet har vi på Hamre satt opp spyleramper som vasker hjulene før lastebilene kjører ut på trafikkert vei. Vi spyler tidvis også Hamrevegen, Fanavegen og Hordnesvegen, sier han.

Steinen som havner i Hordnesskogen kommer fra flere steder. På Hamre er det bygget en tilkomsttunnel ned til det som skal bli Lyshorntunnelen, hvor det blir fire løp i to retninger; nordover mot Rådal og sørover til Endalausdalen i Os.

Fra Flyplassvegen drives det arbeid med to tunneler, Råtunnelen og Søråstunnelen.

E39:

Les også

Rekordkontrakt til Veidekke

Savner et rensebasseng

Kari Øvsthus er nabo til steindeponiet i Hordnesskogen, eller Stendamarka, som er det riktige, lokale navnet på området. Hun og flere andre har alt fra starten av prosjektet kommet med merknader til prosjektet som nå er i full gang.

— Jeg ser på det som et stort problem at det tredje rensebassenget ennå ikke er kommet på plass. Det skulle bygges tre bassenger for å rense sigevann fra steinfyllingen, som kan inneholde plastrester og rester fra sprengstoff. Dette er skadelige partikler som ikke må havne i Fanafjorden, sier Øvsthus.

Video:

— Merker dere noe til støvet fra lastebilene?

— Støvbelastningen er veldig stor. Bilene blir grå av alt støvet som følger med lastebilene, og da tenker jeg spesielt på støvet fra selve lasten, altså steinmassene. Det er rett og slett et helseproblem.

Kari Øvsthus, som bor ca. 350 meter fra deponiet, påpeker også behovet for at det kommer inn landskapsarkitekter i planleggingen i god tid før deponeringen er ferdig.

Mangler steindeponi

Flere store prosjekter de siste årene har gitt Bergen kommune en utfordring med å plassere steinmassene. E39 fra Bergen til Os vil utløse 2,2 millioner kubikkmeter stein.

Pr. i dag har Statens vegvesen to regulerte, godkjente deponier i Bergen. Det er Hordnesskogen, som kan ta imot 1,2 millioner kubikkmeter stein, og Liavatnet, som er regulert til 900.000 kubikkmeter.

— Et enstemmig bystyre ba oss etter valget om likevel ikke å ta i bruk Liavatnet som deponi. Vi har fremdeles ikke klare alternativer som fullt ut kan erstatte Liavatnet. Gjennom inneværende år klarer vi oss med Hordnesskogen, men finner vi ikke alternativer, må i verste fall ta Liavatnet i bruk i 2017, sier prosjektleder Sverre Ottesen, og legger til at de bruker mye ressurser på å finne egnede alternativer.