Syv ting du trenger å vite om Monika-saken
Monika Sviglinskaja (8) døde i 2011 - så hvorfor ble en mann pågrepet tre år senere? Her er svarene du trenger.
Denne artikkelen er over ni år gammelEn 33 år gammel mann ble i oktober 2014 varetektsfengslet, siktet for å ha drept barnet til sin eks-samboer. Her er syv spørsmål som gir deg svar i kortform:
1. Hvem var Monika?
Åtte år gamle Monika Sviglinskaja var en velfungerende og populær tredjeklassing på Stranda skule i Sund. Hun bodde med moren, Kristina Sviglinskaja, i en leilighet på Berge i Sund. Hun var litauisk statsborger.
Etterforskeren fryktet Monika (8) var drept. Sjefene ba ham holde seg unna saken.
Politiet: Religion gjorde at moren fornektet selvmord
Ettermiddagen 14. november 2011 ble åtteåringen funnet død av moren, med et belte rundt halsen. Obduksjonen viste at dødsårsaken var kvelning. Hun er begravet i hjembyen Jonava i Litauen.
2. Hvorfor henla politiet dødsfallet som selvmord?
Politiets hovedspor var enten selvmord – som er svært sjelden blant så unge mennesker – eller en kriminell handling. Det var flere mistenkelige spor: Knust vindu i inngangsdøren, krydder strødd i leiligheten, Monikas syv oppringinger til moren i løpet av perioden 8.40 til 8.45. Jentens mobiltelefon ble heller aldri funnet.
Kripos hjalp til med tekniske undersøkelser av inngangsdøren. Daværende lensmann Odd Dahle uttalte at de ikke trodde det ville bli noe gjennombrudd.
Frem mothenleggelsen i august 2012, holdt politiet fast på at dødsfallet mest trolig var et selvmord.
— Saken har vært etterforsket med alle scenarioer for øyet, sa politiinspektør Sidsel Isachsen da.
Isachsen holdt det den gang som usannsynlig at innbrudd og vinningstyveri kunne være grunn for drap.
3. Hvorfor ble saken gjenopptatt?
Etter at han var involvert i en potensielt tilstøtende sak, leste politietterforskerRobin Schaefer ved politistasjonen i Bergen sentrum seg opp på Monika-saken. Han fant flere forhold han mente var kritikkverdige, spor som ikke var fulgt opp og vitner som ikke var avhørt godt nok.
Blant annet mente han at politiet ikke fulgte opp en trusselmelding som ble sendt til jentens mor, samt en skremmende oppringing fra en telefonkiosk i Bergen sentrum flere måneder etter dødsfallet.
Saken gikk helt til topps i politidistriktet, før varslingen ble slått ned, og etterforskeren ble bedt om å slutte å jobbe med saken.
Senere ba morens bistandsadvokat, Stig Nilsen, den tidligere Kripos-etterforskeren Asbjørn Hansen om å lage en rapport. Hansen fant tilsvarende feil i etterforskningen.På bakgrunn av dette, besluttet politiet å gjenoppta saken. Kripos har siden den gang ledet den nye etterforskningen.
Robin Schaefer fikk siden varslerstatus. Justis- og beredskapsdepartementet hyret inn et eksternt advokatfirma som skulle ta stilling til om etterforskeren ble dårlig behandlet av ledelsen i Hordaland politidistrikt.
4. Hvem er 33-åringen som er drapssiktet?
Mannen er litauisk statsborger, men har jobbet i Norge både før og etter Monikas dødsfall.
Han og Monikas mor innledet et forhold våren 2011, etter at de hadde møttes på nettet. I rundt to måneder før drapet bodde de sammen i hjemmet på Berge i Sund.
Han har jobbet som bygningsarbeider flere steder rundt Bergen. Mannen har sist hatt registrert bostedsadresse i Bergen. Han er tidligere straffedømt flere ganger i sitt hjemland, blant annet for vold.
5. Kunne han ha blitt pågrepet før?
33-åringen ble raskt nevnt som mulig gjerningsmann av moren. Han er avhørt av politiet totalt to ganger: Dagen etter dødsfallet og ved en senere anledning.
Politiet var klar over at han forklarte seg uriktig på flere punkt, men så aldri noen grunn til å endre 33-åringens status til mistenkt.
Saken fortsetter under videoen.
Politiet fant et delvis DNA-treff på ham fra åstedet. Det ble funnet DNA både på beltet og på jentens hals og arm.
I 2011 ga ikke disse sporene svar i DNA-analysen til Folkehelseinstituttet. Etter at saken ble gjenopptatt i år, ble sporene på nytt analysert.
Siden forrige gang, har FHI ifølge politiet oppgradert sine analyser fra 11 områdemarkører til 17, noe andre DNA-laboratorier hadde hatt lenge.
Mannen nekter for å ha hatt noe med dødsfallet å gjøre.
6. Kan saken få konsekvenser for politiet?
Samme dag som pågripelsen varslet Riksadvokaten en gransking av politiets håndtering av saken.
Riksadvokatens granskingsgruppe presenterte sin rapport 9. februar 2015. Gruppen mener blant annet at politiet låste seg til en teori som senere viste seg å være feil: Nemlig teorien om at jenten tok sitt eget liv.
Politiet ble også anmeldt til Spesialenheten for mangelfull etterforskning — og for å ha holdt tilbake viktige dokumenter i saken.
- februar 2015 ble Hordaland politidistrikt ilagt et forelegg på 100.000 kroner for grov uforstand i tjenesten.
Fire politifolk har i løpet av etterforskningen hatt status som mistenkt. Spesialenheten henla sakene mot samtlige av dem.
Visepolitimester Gunnar Fløystad har på spørsmål svart at saken ikke får personalmessige konsekvenser nå.
Politimester Geir Gudmundsen varslet 14. februar at han går av inntil videre. I juni trakk han seg formelt, etter at politiledelsen fikk kraftig kritikk i en ekstern granskingsrapport.
Saken fortsetter under videoen.
7. Hva skjer videre?
Politiet vil fortsette etterforskningen og trolig følge opp tråder de lot ligge i 2011 og 2012. Etterforskere har vært i Litauen for å gjennomføre avhør av siktedes omgangskrets og familie.
33-åringen sitter fortsatt i varetekt. Kravet til å bli varetektsfengslet er at det foreligger «skjellig grunn» til mistanke. Det innebærer at det må være sannsynlighetsovervekt for at siktede er skyldig.
En domfellelse krever på sin side at de er bevist utover enhver rimelig tvil. Før jul 2015 ble saken oversendt fra politiet til Statsadvokaten. Politiet mener det bør tas ut tiltale for drap og tyveri.
Det er til syvende og sist Riksadvokaten som avgjør om det skal tas ut tiltale.
