Solberg vil ha bekreftelse fra Trump
Statsminister Erna Solberg (H) håper på en bekreftelse på solidariteten i NATO når hun møter USAs president og de øvrige lederne i alliansen.
Denne artikkelen er over seks år gammel– NATO forblir avhengig av et godt transatlantisk samarbeid. Det er få land som har hatt så god nytte av nettopp det og NATO-samarbeidet som Norge. For oss er det helt avgjørende at vi får bekreftet den sterke solidariteten og samholdet mellom de allierte i NATO, sa Solberg da hun var på vei til toppmøtet torsdag ettermiddag.
Del av regningen
Det har vært uro i alliansen etter at Donald Trump overtok som president i USA. Før presidentvalget kom han ved flere anledninger med uttalelser som sådde tvil om viljen til å komme europeiske allierte til unnsetning.
Slik blir NATO under Trump
Med Donald Trump som president er det opprustning og kamp mot terror det handler om.
Etter åtte år med Barack Obama i Det hvite hus er NATO fortsatt preget av den foregående presidentens retorikk og sikkerhetspolitiske tenkning. Men smått om senn har Trumps prioriteringer begynt å påvirke alliansen.
Da stats- og regjeringssjefene i NATO møttes til middag i Brussel torsdag, var det pengebruk og kamp mot terror som sto på menyen.
Det er nettopp disse to sakene Trump har vært mest opptatt av. På begge fronter krever han mer fra NATO.
Prosentmål
Trump vil at europeiske land skal ta en større del av regningen i forsvarssamarbeidet. Derfor har NATO nå fått på plass en ny pakke med tiltak som skal bidra til å øke presset på Europa.
Fra nå av skal hver alliert legge frem en nasjonal plan for pengebruken. I planene skal de allierte vise hva de har tenkt å gjøre for å nå NATOs mål, som er å bevege seg mot å bruke 2 prosent av BNP på forsvar. I tillegg skal de rapportere om investeringer i utstyr og bidrag til NATOs operasjoner.
Samtidig skal NATO begynne å måle utviklingen bedre og lage prognoser for pengebruk ett år fram i tid.
– Det vil gi amerikanerne et virkemiddel for å kontrollere at man faktisk er på riktig vei, forklarer en NATO-diplomat.
– Må bidra mer
Statsminister Erna Solberg mener USAs krav er legitimt.
– USA har dratt mye av lasset både i forsvaret av Europa og i mange internasjonale operasjoner. Jeg mener vi må bidra mer, sier Solberg til NTB.
Trump er ikke den første som har krevd dette, påpeker hun.
– Men det har kanskje kommet enda tydeligere frem nå, sier Solberg.
– En ny president vil alltid sette et preg på agendaen. Men vi har arbeidet med disse sakene en god stund, sier hun.
Kampen mot terror
Trumps andre hovedkrav er at NATO må bidra mer i kampen mot væpnede ekstremister. Der må NATO konsentrere seg om prosjekter hvor det har særlige fortrinn, mener Solberg.
– Det er også viktig med lokalt eierskap i kampen mot terror. Det må ikke fremstå som en kamp mellom islam og Vesten, sier hun.
For å svare på kravet fra Trump blir NATO nå offisielt medlem i koalisjonen som kjemper mot IS i Syria og Irak. Samtidig vil NATO styrke overvåkingen av syrisk luftrom og gjøre flere andre grep for å støtte opp om koalisjonen.
– Vi vil også etablere en ny enhet for terroretterretning her ved NATOs hovedkvarter, og vi vil bli bedre til å dele informasjon, inkludert om fremmedkrigere. I tillegg vil vi utnevne en koordinator som skal lede NATOs innsats i kampen mot terror, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Noen kampoperasjon i Syria kommer derimot ikke på tale. Det har land som Tyskland og Frankrike motsatt seg på det kraftigste.
«Mer enn symbolikk»
De nye grepene er av enkelte blitt karakterisert som en omkledning av NATO. I stedet for å gjøre store endringer, pakker NATO gamle løsninger inn i et nytt språk som passer bedre til Trumps prioriteringer.
Men den oppfatningen avvises av stats- og regjeringssjefene.
– Dette er mer enn symbolikk, sier Nederlands statsminister Mark Rutte, som framhever styrket etterretningssamarbeid som eksempel på et tiltak som vil ha effekt.
Også Solberg er overbevist om at de nye grepene vil fungere.
– Det er ikke en bløff, sier hun.
