- Vi må ta bedre vare på ord og uttrykk fra kysten

Hanne Sophie Greve ønsker seg et kystordverk. - Kunnskap og tradisjon fremmer innovasjon. Deler av kystens mangfold av ord og uttrykk går dessverre i glemmeboken, sier hun.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Greve er kjent som lagmann i Gulating lagmannsrett og mangeårig dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men hun er også opptatt av kystkulturen. Greve mener bestemt at vi som kystnasjon må få en oppdatert ordsamling som inkluderer alt innen kystkulturen, herunder fiskeri, sjøfart, olje, fritidsbruk av sjøen, energi, klima og forurensning.

— Vi har en kystlinje på over 2500 kilometer når vi ser bort fra fjorder og bukter. Gjennom generasjoner er det blitt utviklet ord og uttrykk som ikke har fått plass i de offisielle ordbøkene i Norge. Langs kysten ligger det utømmelige mengder av historiske uttrykksformer jeg er redd vil forsvinne hvis vi ikke tar bedre vare på dem, sier Greve.

- Trenger felles dugnad

— Dette vil du dokumentere før det er for sent?

— Så absolutt. Og jeg er på langt nær alene. Vi må få til en felles dugnad for å trekke frem denne unike kunnskapen. Det er jo kunnskap og tradisjon som gir grobunn for videre innovasjon. Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo har for eksempel vært et viktig bidrag til å fremme nasjonsbyggingen, men mesteparten av museet er hentet fra Innlands-Norge, selv om det er kystkulturen som utgjør nasjonens store egenart.

Debatt:

Les også

Bergen kommune utryddar nynorsken

— Hva ville vært det optimale for deg?

— Jeg sonderer nå terrenget for et initiativ i retning av et kystordverk. Det betyr at jeg samler på ord jeg får høre fra ulikt hold. Det kunne vært interessant hvis BT laget en serie om kystord, hvor leserne blir invitert til å sende inn sine ord og uttrykk fra kyststrøk.

Det begynte med Telavåg ...

— Hvorfor denne sterke interessen for ord og uttrykk ved kysten?

— Kanskje det er fordi min far var utdannet skipsingeniør, svarer hun med et smil om munnen.

— Jeg har alltid hatt et nært forhold til skipsindustrien, men det var interessen for å få frem historien om hva som skjedde i Telavåg under og etter annen verdenskrig som virkelig satte i gang en prosess hos meg. Det ligger så ufattelig mye kunnskap knyttet til menneskene som bor der, og i alle landets andre kystområder.

Debatt:

Les også

Difor er vi nynorskfolk så sinte

Straumvende, landskygge, taul

Hanne Sophie Greve er tydelig engasjert. I samme åndedrag minner hun om at det kun er vel hundre år siden det var mest praktisk å reise med båt mellom Bergen og Kristiania/Oslo.

— Vi er og blir en kystnasjon, og ingenting kan endre på det.

— Kan du nevne noen ord du ikke finner i ordbøker?

— Ord som straumvende, landskygge, overett og bollekompass kunne fått plass i ordbøkene. Det samme gjelder ordet taul, som trolig betyr at hvis du ror eller seiler deg i taul, kunne det være en farefull opplevelse med fiender i kjølvannet. Dette fordi man kom inn et sted man ikke kom videre fra, eller igjennom.

Les også:

Les også

Den nynorske psykose

Språkrådet passe interessert

Den språkinteresserte damen har vært i kontakt med Språkrådet i håp om å få gehør for noen av forslagene til ord som i dag ikke er tatt med i de ordinære, offisielle ordbøkene.

— Man skulle tro at det i dataalderen ville være en kjapp manøver å legge inn nye ord hvis de blir godkjente. Hvorfor skal man forresten forkaste ord uten videre? Det blir som om Naturhistorisk museum skulle kaste gjenstander de fikk inn, fordi ingen kunne gjøre rede for hva gjenstanden var. Det skulle tatt seg ut, sukker Hanne Sophie Greve, og legger til:

— Tror du en ihuga myntsamler ville kaste en helt ukjent mynt, bare fordi hun eller han ikke dro kjensel på den?

Kronikk:

Les også

«Det er truleg for seint for Bergen»

— Språklige kulturskatter

På samme måte som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe på 1800-tallet fartet land og strand rundt for å samle inn og senere videreformidle norske folkeeventyr stort sett fra innlandet, mener Greve det ligger et vel så stort potensial langs norskekysten. Ikke bare for å skrive ned og samle ord og uttrykk fra kysten, men gjerne også samle gamle historier fra det som Greve mener fremstår som nasjonens viktigste egenart, nemlig landets kystområder.

— I Bergensområdet har folk gjennom alle tider vært besatt av sjøfart. Vi kan gå helt tilbake til vikingtiden og frem til handelen med Nord-Norge, hansatiden, hansabyene rundt omkring og ikke minst Hansadagene. Og om tre år blir Bergen nok en gang en av vertskapshavnene til Tall Ships Race, sier Greve.

— Tar vi så med fisketradisjoner, skipsfart, fjordbusser, fergedrift og olje i senere tid, skulle vi ha dekket det meste.

— Og menneskene?

— Ja, naturligvis. Det er jo selve nøkkelen, fordi det er dagens tradisjonsbærere langs kysten som kan fortelle oss ord og uttrykk fra tiden de selv var unge, og fra tider lenge før det. Derfor mener jeg vi nå må gjøre en innsats for å sikre oss det jeg kaller språklige kulturskatter i kystområdenes mangfoldige historie.