Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Denne artikkelen er over 11 år gammel

EN SKVETT OM MORGENEN og en skvett før leggetid. Eldstegutten var fem år før Marit Djønne fra Bømlo sluttet å legge ham til brystet.

— Jeg så ingen grunn til å slutte før. Det knyttet bånd og ga nærhet mellom oss. Dessuten er jeg sikker på at det beskytter mot sykdom, forklarer hun. Gutten fikk pupp morgen og kveld. Da han fylte tre år, ble det vanskelig å amme offentlig når han trengte trøst eller var sulten.

— Vi fikk stygge blikk og tilsnakk, men verken jeg eller sønnen min brydde oss om det. Han ville alltid ha litt etter en lang dag i barnehagen, men også der fikk vi beskjed om å vente til vi kom hjem. Allerede nå prøver familiemedlemmer å overbevise meg om å slutte. De argumenterer med at melken ikke er særlig næringsrik lenger, men mest med at det er anormalt og at ingen andre langtidsammer, forteller Djønne.

MARIT DJØNNE ER ikke alene om å amme lenge. For Tatjana Russita (30) i Bergen ville det vært helt unaturlig å ikke amme datteren Julija, som er tre år og fem måneder gammel. Tatjana er gravid med barn nummer to, i desember får Julija en liten bror eller søster.

— Jeg har ingen konkrete planer om å slutte å amme Julija når den nye babyen kommer. Jeg håper jeg kan få til å amme både babyen og Julija, og jeg har kjøpt en bok om tandem-amming, men har ikke lest den ennå, sier Tatjana. I leiligheten i Bergen sentrum leker Julija med Vebjørn (23 måneder), som er på besøk sammen med mamma Magnhild Hauge Oppedal (26).

MAGNHILD OG TATJANA har ikke bestemt seg for hvor lenge de skal amme, men er ikke fremmed for tanken på å holde på i noen år til.

— Det er vanskelig å slutte, så hvorfor skal jeg gjøre det? Hvorfor gjøre noe som er vanskelig uten grunn? Da Julija ble født, tenkte jeg aldri at jeg skulle amme henne så lenge. En bekjent fortalte at hun ammet barnet sitt til det var seks år. Da syntes jeg at det var rart, men ikke nå lenger. Jeg tror kanskje jeg har lyst til å gjøre det samme, sier Tatjana.

– Jeg har hørt at når unger er seks–syv år blir det bare amming omtrent hver fjortende dag. Hvis Julija er søvnig, men ikke vil pusse tennene, kan jeg si "la oss drikke melk, men pusse tennene først". Men det blir mindre og mindre hver måned, sier Tatjana.

– Når ungene er seks–syv år, skjer det visst en endring i kjeven, og de mister evnen til å die. En kan tenke seg at det er et signal fra naturens side. Studier fra samfunn der unger får die så lenge de vil, viser at den naturlige avslutning kan komme mellom to og seks–syv år, sier Magnhild.

EN VAKKER 26-ÅRING ammer sin nesten fire år gamle sønn. Han står på en krakk for å klare å suge. Denne måneden trykket TIME Magazine et ammehistorisk forsidebilde, med teksten: «Are you mum enough?» Folk slukte agnet, og hisset seg opp til en voldsom hurlumhei. Først i amme-pripne USA, så over hele verden, via nettaviser og sosiale medier.

«Ekkelt», «sykt», og «selv kuer vet når de skal avvenne barna sine». Reaksjonene var mange, og stort sett negative. Også i amme-tilvente Norge vekket bildet debatt. Da vi la faksimilen ut på BTs facebookside og spurte om synspunkter på langtidsamming, var temperaturen høy. Noen mente det minnet om barnemishandling, andre gikk så langt som å trekke inn incest. «Ekkelt og perverst». «Amme en 4-åring? Får bare håpe at de kommer fra det uten varig mén. Herre!» Dette var blant de mange opphetede reaksjonene.

TIME- forsidens egentlige tema var «attachment parenting», det som kalles «tilknytningsomsorg» på norsk. De tette båndene mellom foreldre og barn dyrkes; barnet sover med foreldrene, bæres i slynge og ammes så lenge som mulig. Hva er egentlig så ekkelt med dét?

— Bildet i Time var tatt for at folk skulle reagere, det oppnådde de jo. Men folks kommentarer om incest og barnesex! Da har de enten et helt forvrengt forhold til egen og andres kropp, eller de er ute etter å lage kvalm, sier Magnhild Hauge Oppedal.

— Jeg tror mange som ikke har ammet selv eller bare har ammet en kort tid, synes det er veldig fremmed. Å amme lenge er ikke vanlig, det er noe nytt, folk er ikke vant til å se en treåring få pupp. Folk reagerer ikke på en tre–fireåring som løper rundt i bleier, men at de får pupp, er liksom ekkelt, helt krise, sier hun.

- AMMING AV STØRRE BARN er tabu. En av grunnene er at bryst er et så sterkt symbol på seksualitet i vår kultur. De seksualiserte aspektene ved brystet blir dermed mer fremtredende også i forbindelse med amming, mener sosiolog Therese Marie Andrews, som har forsket på bergenske mødre. De fleste i utvalget reagerte negativt på at barn over en viss alder ammes.

— Mange synes det er perverst at større barn ammes, og vemmes når de ser barn løpe til mor på uterestaurant og brette opp genseren hennes for å få en sup. De mener det er på tide å stoppe når barn er så store at de kan be om å få melk fra mor, og kan huske at de ble ammet, forteller Andrews.

Også Lisbeth Mikaelsson, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, tror de sterke reaksjonene skyldes at folk oppfatter barn på tre–fire år som i en annen kategori enn klart aseksuelle babyer.

— Amming er tydeligvis veldig riktig opp til en viss alder. Det handler om kulturelle grenser, og ammesituasjonen gir åpenbart andre signaler etter en viss alder. Jeg tror det handler om seksualitet, hva som passer på offentlige steder, pedofili – ting som kan forstyrre det idylliske scenariet rundt en mor som ammer sitt spedbarn, sier professoren. Hun synes de sterke reaksjonene på TIME-bildet er interessant, men påpeker:

— Nå er det jo veldig mange sinte innlegg på nettet generelt, da.

- SÆD, TISS OG BLOD er mindre farlig enn morsmelk. Morsmelk, som er så snilt!

Forfatter Gro Dahle ammet datteren til hun var seks, og gjerne i offentlighet. Det fikk hun pepper for, spesielt fra kvinner.

— Jeg husker en dame som spyttet på fortauet. Det var komisk, men det provoserer ikke meg at noen blir provosert. Jeg tror det gir mange litt dårlig samvittighet. Folk er like provosert over at jeg har vært hjemme og satt barna foran alle viktige jobbavtaler og meg selv. Inkludert poesifestivaler i Iran og Paris og sånt, sier forfatteren.

— Først og fremst bryter jeg nok feminismetabuet. I vårt samfunn er dét helt på grensen til overgrep. Men for meg er dette egoisme så det suser. Det sparer meg for mye dårlig samvittighet. Jeg vil ha tid med dem. Nå flytter de ut, og det var disse få årene vi hadde. Jeg vil ikke gå glipp av mulighetene til å lage frokost. Det er et veldig personlig valg. Det er ikke noe farlig å amme lenge. Ikke å amme kort, heller. Det er egoisme som styrer det, uansett. I vårt tilfelle handlet det også om at både min mann og jeg er hyperallergiske, og at jeg fikk beskjed fra sykehuset om at jeg måtte amme så lenge som mulig.

(PS! Den fantastiske historien om at Gro Dahle serverte vafler med morsmelk i til en journalist, er for øvrig visstnok ikke sann ... )

BØMLO-MAMMA Marit Djønne innrømmer at hun selv syntes det var "sykt" første gangen hun så et barn på tre–fire år bli ammet.— Jeg hadde aldri hørt om noe sånt. Men da jeg selv fikk barn, ble det viktig å samsove og langtidsamme, mest for å skape nærhet, trygghet og ro i en travel hverdag. Jeg tror det er enda viktigere nå når de fleste ettåringene begynner i barnehage. Litt melk før leggetid og på morgenkvisten skulle da ikke være til sjenanse for noen, sier Djønne.

Ingen stederengasjerer myndighetene seg så sterkt for amming som i Norge. Ingen steder ammer flere mødre. Og ingen føler sterkere personlig ammepress. Får vi barn, får vi også en jordmor på døren, sendt fra helsestasjonen, for å sjekke ammingen. Den lange barselpermen bruker vi til å amme på de minst tenkelige steder. Og når vi begynner igjen på jobb, så skal vi kunne amme der også.

For én ting får norske foreldre banket inn, lenge før navlestrengen kuttes: Morsmelkens gleder og fordeler er nærmest uendelige. For babyen reduserer morsmelk faren for (hold deg fast) lungebetennelse, ørebetennelse, mageinfeksjoner, tarminfeksjoner, urinveisinfeksjoner og krybbedød. For mor er den med på å forebygge fødselsdepresjon, brystkreft, hjerteinfarkt, aldersdiabetes og leddgikt, forteller Nasjonalt kompetansesenter for amming. Ammesenteret ble åpnet i 1999 av selveste Gro Harlem Brundtland, som da var generalsekretær i WHO.

BABYEN BØR AMMES til den blir ett år, er mantraet. Likevel følger under halvparten av oss "instruksen": bare 46 % av norske ettåringer får morsmelk. Bare én av ti mødre ammer til barnet er halvannet år. Hvorfor er det sånn? Er kravet til å slutte å amme kanskje minst like sterke som kravet til å begynne? Spør du dem som selv langtidsammer, er svaret et rungende "ja!". De fleste går på et punkt over til å amme i skjul.

— «Skap-ammingen» begynner når barnet er rundt ett og et halvt år. Det virker som om det er der grensen går, forteller sosiolog Therese Marie Andrews, som for tiden jobber med blant annet tabuer innen spedbarnsernæring.

— Barn i vår del av verden trenger ikke morsmelk for å overleve, og næringsverdien av morsmelk etter ett års alder er begrenset, sier sosiologen. Flere av de 27 bergensmødrene i en undersøkelse hun har gjennomført, mistenkte at ammingen hadde andre motiver.

— Andre mente at enkelte mødre liker kroppsfasongen de får av å amme; de holder seg slanke og har store bryster – det passer dagens kroppsideal. Dette har jo også med seksualitet å gjøre. De fleste fryktet at andre skulle tro at direkte nytelse var motivasjonen for langtidsamming. Ingen oppgir å ha hatt slike følelser, sier Andrews.

— DET ER MANGE skap-ammere. Mange tør ikke engang fortelle på helsestasjonen at de ammer lenge, for også der er det delte meninger om langtidsamming, bekrefter Anne Sigstad, informasjonsmedarbeider i Ammehjelpen. Hun er overbevist om at langtidsamming styrker barnets immunforsvar.

— En skvett morsmelk til barna over lengre tid hadde skapt lavere sykefravær og ville vært samfunnsøkonomisk gunstig, mener Sigstad, som har vært ammehjelper i 25 år. Det har gitt henne en uvanlig «senskade»:

— Jeg orker ikke se eller høre på at unger ikke får pupp når de skulle fått det. Når de skriker på busser og tog, mens moren bysser og stresser, må jeg ta meg sammen for å ikke si «men så sleng ut puppen, da!». Sånt takler jeg dårlig, og derfor unngår jeg slike plasser. Noen reagerer når mødre slenger ut puppen. Jeg reagerer når de ikke gjør det.

Jeg ville nok reagert på en tre–fireåring som får pupp på et offentlig sted, men mest fordi det er uvant. Etter det første året er det uansett snakk om en «kosepupp», og ikke immunisering. Men de fleste slutter vel før de begynner på skolen! ler Sigstad. Hun synes det er bra at TIME setter temaet på dagsordenen.

— Bildet er vel laget for å provosere, og det klarte de fint. Men det er bra at vi får flyttet grenser. Det som er nytt nå, er at mødre går så tidlig tilbake i jobb. Kanskje er det litt for tidlig? Når de samtidig kutter nattpuppen, kan det føre til at ungen blir redd for å bli forlatt. Dette handler ikke bare om ernæring, det er også psykologi. Noen mødre velger isteden å bli hjemme.

- Kan ikke bare pappaen være hjemme i perm?

— Pappaen er grei, han. Men han har ikke pupp, sier Sigstad.

MINSTEJENTEN er 25 måneder. Mamma Marit Djønne ammer fortsatt. Det har hun tenkt å fortsette med til datteren selv ikke vil mer. Blir det fem år denne gangen også, så blir det dét, sier Djønne, som mener argumentet med at barnet får for sterk morsbinding, er bare tull.

— Gutten min var alltid selvstendig og tillitsfull mot fremmede. Etter min mening skapte langtidsammingen sterke bånd mellom mor og barn, bånd som var gunstige for å mestre verden rundt dem.

Også veslejenten skal få bryst så lenge hun vil ha, sier Djønne.

— Jeg har ingen formening om når det er nok eller når det passer å slutte. Vi tar det som det kommer.

Er det greit å amme lenge? Delta i diskusjonen!