Jeg valgte å gå hardt ut

Denne artikkelen er over syv år gammel

Noe var galt. Beløpet som sto på skjermen hadde sunket med flere tusen kroner på bare på noen dager. Det var ganske tydelig hva som hadde skjedd — jeg hadde blitt utsatt for kredittkortsvindel.

Min første reaksjon var at banken måtte ta tak i dette, og fortelle meg hvordan dette kunne skje. Jeg hadde jo ikke brukt kortet noen tvilsomme steder?

Strengt tatt burde vel banken ha fanget opp denne svindelen før jeg gjorde det, tenkte jeg litt snurt, mens dårlig bakgrunnsmusikk summet fra telefonen i kundeservicekøen.

- Ja, hei ja. Kortet mitt har blitt utsatt for svindel. Følger dere med eller?Jeg valgte å gå hardt ut, da kom de sikkert til å rydde opp raskt.

Raske tastaturklikk i andre enden av telefonen.

- Altså ...

Kundeservice-mannen dro på det. Det ble stille en liten stund.

- Hvis du legger sammen beløpene som du har brukt den siste uken ...

Han var vag, og det føltes som at han brukte lang tid med vilje.

- Ja, hva da? svarte jeg skarpt, stadig mer irritert.

- Hvis du legger sammen alt, så ser du kanskje at du har brukt dette beløpet selv, sa kundeservice-mannen rolig.

Stille i min ende av telefonen denne gangen. Rødmen bredte seg mens jeg tenkte over ukens forbruk, og sakte innså at det nok kanskje kunne stemme.

- Fint. Takk. Hei.