Dokumentarfilmskaper feirer 30 år

Øyvind Sandberg (54) feirer 30 år som dokumentarfilmskaper med en DVD-utgivelse av fem av hans produksjoner.

Denne artikkelen er over 16 år gammel

Regissøren er også jurymedlem under årets Eurodok-festival i Oslo der tretti filmer fra hele verden vises fram til og med søndag 9. mars.

Norsk filminstitutt presenterer hele Sandbergs produksjon under et arrangement på Cinemateket i Oslo lørdag 8. mars.

Da lanseres DVD-samlingen som består av filmene «Livsstil på hell» (1989), «Ålefiskerne» (1994), «Laksefiskerne» (1995), «Elmer og blomsterbåten» (1999) og den nye «Konsert for tre hester i to takter» (2007).

Regissøren ble kjent for det norske kinopublikumet med filmene «Å seile sin egen sjø» (2002) og «Kabal i hjerter» (2006).

Portretter

– De fleste av filmene mine er portretter. Det som er interessant med de eldre tingene, er at mye av det som er fanget inn der, er borte i dag. Det er et portrett av en kystkultur som er på vei ut og som er forsvunnet, sier Sandberg på telefon fra hjembyen Bergen der han er født og oppvokst.

Dersom en regissør skulle laget disse filmene nå, mener han det måtte bli en rekonstruksjon.

– Alle vet hvordan skuespillere som aldri har holdt i en øks eller lignende, tar seg ut. Jeg vil fortelle gode historier, men også dokumentere dette livet som er på vei ut. Selv om filmmetodikken og fortellerspråket er foreldet, kan innholdet ha en verdi.

«Å seile sin egen sjø» og «Kabal i hjerter» gikk på kino. Førstnevnte var et portrett av fem mennesker langs kysten.

– Det er fantastiske kulisser jeg filmer i, sier regissøren varmt om sitt favoritt-innspillingssted.

For den sistnevnte filmen vant han Gullruta i 2007.

– Det er en kjærlighetshistorie med psykisk utviklingshemmede. Jeg liker å lage portretter av mennesker som ellers ikke viser seg i aviser, fjernsyn eller andre steder. De har masse flotte verdier og en livsfilosofi det er vel verdt å ta vare på.

Kirketjener og motorsamler

Hans siste film – «Konsert for tre hester i to takter» – er også et portrett. Den var ferdig i fjor høst og ble vist på NRK. Produksjonen handler om en kirketjener i Bergen som er en lidenskapelig samler av båtmotorer.

– Jo eldre og finere dunkelyd, jo bedre. Han var en vellykket skipsmekler og hadde det bra. Så mistet han sønnen sin i kreft og livet hans ble snudd på hodet. Etter å ha ligget nede for telling en stund, ble han kirketjener og så dukket denne interessen for båtmotorer opp, forteller Sandberg til NTB.

Siden han bodde litt langt fra Mariakirken der han arbeidet, mekket han på påhengsmotorer oppe i kirketårnet mellom øktene.

– Vi har med denne historien med tragedien i livet hans og så følger vi ham på jakt etter motorer. Blant annet får han høre at den første båten som gikk med motor i Sognefjorden, sank ved Lærdal. Vi er med på hevingen av båten og filmer at han fikser opp den gamle motoren.

Flott utvikling

Øyvind Sandberg synes det har vært en flott utvikling innen dokumentarfilmen.

– Det går hånd i hanske med distribusjonsmulighetene. Tidligere var det mye skolefilmsentralen og pedagogiske ting. Jeg synes kinoen i Norge er ganske unik ved at den viser mye dokumentar. Det er spesielt i verdenssammenheng. Heldigvis har vi et kinosystem som ikke er så kommersielt som i mange andre land.

Men Sandberg sier at det også har noe med å lære opp publikum å gjøre.

– Når de viser dokumentarer, så ser folk på det. Så synes de det var kjekt og vil ha mer og så går det an for oss å lage filmene. Også NRK og TV 2 er flinke med dokumentarer. Det er nok publikumsinteressen som gjør at det går an å ha et levebrød av dette.

Regissøren har en del søknader inne på nye filmprosjekter.

– Jeg håper det skal nappe i snøret. Det er jo det som er spennende med dette. Det blir litt som å ligge ute og fiske.