Halleluja, for et kyss!
Det er bare å bøye seg i støvet for den 34 år gamle spillefilmdebutanten Sara Johnsen.
Denne artikkelen er over 19 år gammel«Vinterkyss» har alt du kan forvente av en god film. Et gravalvorlig tema fortelles virtuost, med alle filmmediets tilgjengelige virkemidler. Det skulle ikke forundre meg om «Vinterkyss» blir en milepæl i moderne norsk filmhistorie, som alle norske filmer heretter blir målt mot.
«Vinterkyss» er en historie om hva som kan skje når livet brått og uten varsel vender vrangsiden til. Victoria (svenske Annika Hallin) kommer som distriktslege fra Sverige til en liten bygd i Norge og bruker all sin energi i jobben for å fortrenge en privat tragedie. En mistenkelig dødsulykke bringer henne i kontakt med brøytebilsjåføren Kai (Kristoffer Joner), som på sin side har en like komplisert forhistorie. Sammen med lensmannen Stein (Fridtjov Såheim), som også har en personlig krise, blir hun deltakende i en etterforskning der hun innleder et forhold til den mistenkte for dødsulykken, og med et bredt persongalleri av karakterer med større og mindre eksistensielle kriser.
«Vinterkyss» er en melankolsk meditasjon over sorgbearbeiding. Men om dette høres gravalvorlig ut — som det er, er historien fortalt med varme og store porsjoner humor som er sjelden kost, ikke bare i norsk film, men også internasjonalt.
Tematisk ligger filmen tett opp til en annen festivalfilm her i Tromsø; den sveitsiske «All winter without fire», som er like innholdsmessig sterk, men som ikke har maktet de fortellerteknisk gode grepene og de mange dosene humor som
«Vinterkyss» leverer. Spesielt god er Linn Skåbers komiske karakter som sterkt forkjølet legesekretær for Veronica. God er også Kristoffer Joner, som i denne filmen viser en sterk utvikling fra tidligere tullingroller. Også denne gangen er han litt tulling, men balanserer og utvikler sitt komiske talent i mer fordypende retning. En gledelig utvikling av kanskje et av norsk films største talenter de siste årene.
Samspillet mellom Joner og Hallin er rett og slett storveies. Ikke først og fremst fordi enkeltprestasjonene er eksepsjonelle, men fordi de sammen skaper en dirrende dynamikk.
Filmteknisk er også «Vinterkyss» en drivende godt fortalt historie. Manusforfatter Ståle Stein Berg og regissør Sara Johnsen, har hatt mer enn en heldig hånd med det fortellertekniske. Zaklina Stojevskas klipping er bortimot genial i sin turnering av fortid og nåtid. Den kresne og minimale musikkbruken er ytterst virkningsfull og Jeff Buckleys Leonard Cohen-tolkning er rett og slett ubetalelig. Det er bare én ting å si: Halleluja!
ANMELDT AV JAN NYBERG
