Avgjør skjebnen til norsk Irak-styrke

Norges bidrag i kampen mot IS bør først og fremst være humanitært, ikke militært, mener Sp. Snart avgjøres skjebnen til den norske styrken i Nord-Irak.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Allerede mandag kan saken bli tema når Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité, etter det NTB erfarer, skal samles.

– Sp støttet ikke at Norge sendte 120 soldater til Irak sist saken var oppe, sier partiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete til NTB.

– Vi mente at Norge burde trappe opp den humanitære innsatsen i stedet. Det er der Norge kan utgjøre en forskjell. Vi er ingen militær stormakt, konstaterer hun.

Stortinget må om kort tid bestemme om Norge skal opprettholde, øke eller trappe ned sitt militære engasjement i kampen mot IS i Irak. Styrkens mandat utløper nemlig nå i mars.

Politisk følsomt

Det norske Irak-bidraget inngår i koalisjonen som kjemper mot ekstremistgruppen IS. Norsk personell, inntil 120 i tallet, jobber med å bygge opp kapasiteten til irakiske styrker i de kurdiske områdene av Nord-Irak.

Norges militære engasjement er politisk følsomt, og Sp og SV er blant partiene som har vært mest bekymret.

Navarsete understreker at hun ikke vet hva regjeringen vil komme med til Stortinget, og at partiet støtter det norske personellet som er blitt sendt ut når beslutningen først er tatt.

– Men vårt spørsmål er: hva ønsker vi å oppnå, og hva er den politiske målsettingen med dette? Skal vi være en del av en lang konfliktperiode fremover? Vi vet veldig lite om hva som er exitstrategien og hvordan samfunnet skal bygges opp, sier hun.

Langvarig kamp mot IS

Kampen mot IS pågår langs en rekke ulike spor. Den militære innsatsen er bare ett av dem. Andre viktige spor er å stanse rekruttering av fremmedkrigere, bekjempe IS' ideologi, stanse finansieringen av gruppen og stabilisere områder hvor IS er fratatt kontrollen.

Kampen om den IS-kontrollerte millionbyen Mosul i Irak har rast i flere måneder.

I Syria forberedes nå slaget om Raqqa, som fremdeles er under IS' kontroll og gruppens "hovedstad".

Norge besluttet i mai i fjor også å sende en styrke på omkring 60 soldater som med base i Jordan skal trene opp syriske opprørsgrupper i grenseområdet mellom Jordan, Irak og Syria.

Hard kritikk

De kurdiske styrkene som kjemper mot IS i Nord-Irak, og som er Norges allierte, har flere ganger fått hard kritikk fra menneskerettsgrupper.

I november i fjor skrev Human Rights Watch at kurdiske soldater i omstridte områder av Nord-Irak flere ganger har jevnet arabiske boliger, bygninger og hele landsbyer med jorden.

I januar i fjor viste en rapport fra Amnesty International at kurdiske styrker i Nord-Irak har rasert en rekke arabiske landsbyer og fordrevet innbyggerne fordi de mistenker dem for å sympatisere med IS.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) kalte Amnestys opplysninger svært bekymringsfulle og uakseptable.

– Internasjonal humanitærrett har hele tiden vært en del av opplæringen som gis av norske soldater i Irak, sa hun.