– Mange elever har neppe fått den opplæringen de har krav på, sier Utdanningsforbundet

Lærermangelen er størst på de laveste klassetrinnene.

Mindre grupper og flere smitteverntiltak gjør at halvparten av norske skoler måtte bruke annet personale som lærere under koronapandemien. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Begrepet «annet personale» inkluderer både dem som tradisjonelt blir omtalt som ufaglærte, men også personer med annen pedagogisk utdannelse (se faktaramme).

Størst behov hos de yngre elevene

Særlig på mange barneskoler har dette vært vanlig, skriver Aftenposten.

Våren 2020 brukte 55 prosent av barneskolene annet personale som lærere. Tilsvarende tall for kombinerte skoler (1. til 10. klasse) og ungdomsskoler var henholdsvis 44 og 22 prosent:

Situasjonen bedret seg noe for barneskolene på høsten. Da sank andelen til 46 prosent. For grunnskolen som helhet (1.-10. klasse), økte andelen totalt sett med tre prosent.

Det var også en betydelig økning i antall annet personale som arbeidet som lærere høsten 2020.

I vårperioden ble det brukt i underkant av 5000 flere ansatte i denne kategorien i grunnskolen. Da høsten kom, hadde tallet steget til nærmere 7500:

Emmie Stolpe Foss i SSB sier til Aftenposten at barneskolene er særlig utsatt fordi kohortene er mindre. Dermed blir det behov for flere lærere.

– De yngste barna har også vært mer på skolen. Da blir det også behov for flere lærere, og mangelen på lærere blir større på disse trinnene, sier hun.

– Hva er bakgrunnen for at det var færre barneskoler som brukte annet personale på høsten sammenliknet med våren?

– Det vet vi ikke sikkert. Men vi kan jo anta at det har med å gjøre at situasjonen i fjor høst var noe annerledes enn den var på våren. Da var mange uforberedt, men når høsten kom, hadde skolene vært gjennom dette før. Dermed hadde de fått tid til å planlegge.

På ungdomsskolene var det motsatt. Der økte andelen skoler som brukte annet personale fra 22 prosent på våren til 46 prosent på høsten.

– Det kan skyldes at det var mer lokale regler på høsten enn våren. Flere ungdomsskoler hadde fysisk undervisning for elever i kohorter sammenliknet med i vår, da det var mye hjemmeskole, sier Foss.

– Får konsekvenser for opplæringen

– Konsekvensen er at mange elever neppe har fått den opplæringen de har krav på, sier Steffen Handal, lederen i Utdanningsforbundet.

Han sier læreres evner ikke bare handler om hvilken fagkunnskap de har, men også om de kan bruke denne til god og engasjerende undervisning.

– Dette kan ikke en assistent på samme måte som en lærer. De har heller ikke samme forutsetning for å skape gode klassemiljøer og godt læringsmiljø.

Handal mener at man må strekke seg langt for å holde skolene åpne, men at når det ikke går, er sannsynligvis digital hjemmeskole det beste.

Endret reglene

Det var også et av kunnskapsminister Guri Melbys (V) argumenter da hun forrige uke åpnet for bruk av digital undervisning på gult nivå (se fakta), selv om det ikke er begrunnet i smittevern.

Nå kan hjemmeskole brukes i situasjoner der det gir bedre undervisning. Hva som er bedre undervisning, er opp til skolen å bedømme. Forutsetningen er at det er pedagogisk forsvarlig. Endringen gjelder for elever på ungdomstrinnet og videregående skole.

Både FHI, Barneombudet og til dels Helsedirektoratet var i utgangspunktet kritiske til beslutningen. FHI viste blant annet til at hjemmeskole senker kvaliteten på opplæringen og rammer barn og unge uforholdsmessig.

– Får stadig mer kunnskap

Barneombud Inga Bejer Engh merker seg at «annet personale» også kan inkludere personale med pedagogisk kompetanse. Men hun presiserer at verken bruk av vikarer uten pedagogisk bakgrunn eller hjemmeopplæring er det beste for barn.

– Vi får stadig mer kunnskap om de negative konsekvensene av hjemmeskole, også for elever som i utgangspunktet ikke er sårbare, sier hun.

Engh minner om at hjemmeskole påvirker læringsutbytte, psykisk helse og forsterker sosiale skillelinjer.

– Adgangen til bruk av hjemmeopplæring må derfor være snever.

Barneombudet sier at bruk av vikarer når faglærer er hjemme i karantene, er blitt brukt som argument for at det bør åpnes for hjemmeskole på gult nivå.

– Regjeringen har nå åpnet for hjemmeopplæring i flere tilfeller enn det, og etter svært skjønnsmessige vilkår som det er vanskelig å etterprøve. Jeg frykter at denne adgangen vil bli brukt i langt større grad enn det som er strengt nødvendig, sier Engh.