– Kunne stoppet justismordene i Nav-skandalen

NAV og regjeringen har de siste to årene hatt flere muligheter til å varsle om skandalen og dermed forhindre en rekke justismord, mener Tor-Aksel Busch.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Pensjonert riksadvokat Tor-Aksel Busch sier det er avsagt 75 feilaktige dommer i Nav-skandalen siden 2016.

44 av disse har sonet i fengsel.

Busch mener at Riksadvokaten burde vært varslet allerede i 2017 da Trygderetten avga kjennelser som påla Nav ny behandling av saker etter artikkel 21 i EUs trygdeforordning.

På Stortingets høring om trygdeskandalen torsdag sa han at Nav og Arbeids- og sosialdepartementet ved flere korsveier de neste månedene også burde advart Riksadvokaten:

• November 2018 da Trygderetten opplyser til Nav at de vurderer å forelegge en sak for Efta-domstolen for å avklare forholdet til EU-forordningen.
• Januar 2019 etter dialog mellom Nav, direktoratet og departementet om mulig feilpraktisering.
• Februar 2019 da en rekke saker i Nav stilles i bero, også etter kommunikasjon med departementet.
• September 2019 da forskjellige politidistrikt blir bedt om å stoppe saker konkrete enkeltsaker.

Busch var riksadvokat frem til 1. november i fjor. I etterkant er han ikke i tvil om at varsler ville ha ført til at embetet hadde reagert, om de hadde fått kjennskap til saken.

Busch fortalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at Riksadvokaten da ville gått tungt inn i saken allerede i 2017:

«Da tror jeg kanskje ikke vi hadde hatt noen dommer i 2018 og 2019». sa han.

33 justismord siste to år

I 2018 og 2019 ble det avsagt hele 33 feilaktige dommer, ifølge Busch.

Dette er alvorlige opplysninger som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og Nav-direktør Sigrun Vågeng helt sikkert vil bli konfrontert med når de stiller på høringen fredag.

Bergens Tidende har tidligere avdekket at syv personer enten ble dømt eller måtte sone i fengsel, etter at den store alarmen gikk i departementet 30. august 2019.

SVs medlem av kontrollkomiteen, Freddy André Øvstegård, mener opplysningene er «knusende for Nav», men ikke minst for arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Han vil imidlertid først stille henne spørsmål om dette, før han eventuelt konkluderer om mistillit til statsråden.

Les også

Disse syv personene ble dømt eller måtte sone i fengsel etter at Anniken Hauglies store Nav-alarmen gikk

Nav ignorerte Trygderetten fra 2018

Trygderettens leder, Trine Fernsjø, kom med helt nye opplysninger under høringen. Hun sa at Trygderettens medlemmer var enige om forståelsen av EUS trygdeforordning fra juni 2017.

– Altså at det ikke kunne stilles krav om opphold i Norge.

Fernsjø opplyste at de har identifisert 159 ankesaker, som Trygderetten har behandlet siden 2012, hvor artikkel 21 i EUs trygdeforordning er nevnt.

Hun erkjente også at Trygderetten i en rekke tilfeller har oversett EØS-retten og beklaget dette på det sterkeste.

Men fra juni 2017 og ut over mener hun det ikke var tvil om hva Trygderetten mente.

Hun sier at det fra høsten 2018 fremsto som klart at Nav ikke innrettet seg etter Trygderettens kjennelser.

Tre tidligere arbeids- og sosialministre var også kalt inn til høringen torsdag; Hanne Bjurstrøm (Ap), Anniken Huitfeldt (Ap) og Robert Eriksson (Frp). De var samstemte i at praktisering av trygdeforordningen aldri hadde havnet på deres bord da de hadde ansvaret.

Manglende referatkultur i Nav

11 fagforeningsrepresentanter for de Nav-ansatte var også innkalt. De advarte etter tur mot en presset ressurssituasjon i Nav og en manglende kultur for å håndtere spørsmål om og innvendinger mot praksis på ytelsesområdet.

Det ble fortalt at Nav-ansatte hadde stilt spørsmål ved praktiseringen av regelverket knyttet til krav om opphold i Norge og EUs trygdeforordning. Det finnes imidlertid ikke referat fra møter hvor dette var tema. Det ble forklart med «manglende referatkultur».

Flere høringsdeltakere tok torsdag opp at forholdet mellom norske lover og bindende EØS-regler må forenkles og gjøres mer tilgjengelig. Det kan eksempelvis være en kort henvising i lovteksten om at EØS-retten kan ha betydning på området, og gjelder for EØS-borgere.

Bakgrunnen er at det i dag er uoversiktlig hvilke rettsregler som kan ha betydning for å forstå et saksområde – som trygde- og skatterett.

Fredag skal en rad sentrale personer i Nav-skandalen grilles i høringssalen på Stortinget. Tidligere Nav-direktør Joakim Lystad, nåværende direktør Sigrun Vågeng, statsrådene Jøran Kallmyr og Anniken Hauglie og til slutt statsminister Erna Solberg skal alle svare på komiteens spørsmål.