Jeg, en gjerrigknark?
Sjokket var stort da en hissig kelner kom tilbake med regning og bankkort.
Denne artikkelen er over syv år gammel«Tipspenger er IKKE inkludert i prisen», sto det på svære plakater i shuttle- bussen etter landing i New York. Her var det bare å belite seg.
Hvor mye skal man gi i tips i utlandet? Rundt ti prosent er det vanlige, tenkte jeg da jeg skulle betale for middagen ene kvelden. Mer enn ti prosent var det ikke verdt: Vi fikk maten med minutters mellomrom, og ikke kunne de tilby poteter. Jeg følte meg egentlig ganske raus ved å gi tips i det hele.
Sjokket var stort da en hissig kelner kom tilbake med regning og bankkort. Ti prosent var en fornærmelse, her i USA skulle man minst legge på 15-20. Jeg ble regelrett hengt ut som en gjerrigknark.
Han pent kledde, smilende fyren på toalettet som delte ut papir til å tørke seg på hendene ble sikkert også sur da jeg ikke ga ham penger. Hva er forresten det for en jobb? Jeg klarer fint å finne tørkepapir selv.
Hjemreisedagen var kommet, og jeg måtte pent traske i minibanken da den hotellansatte ga beskjed: Han forventet noen dollar for å ta vare på bagasjen et par timer. Slik er det visst «over there», tipspengene er en stor del av lønnen for mange.
Minibanken skulle forresten ha to dollar i påskjønnelse for tipspengene jeg tok ut.
