Og eg bare ... Oh my gaaad, liksom!

Skal vi bare bli enige om å kutte det ut?, spør BT-journalist Roar Lyngøy.

Roar Lyngøy er journalist i Bergens Tidende.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

SKOLEFERIEN er over, og elevene har for lengst gjenerobret bussen til byen. De har bare så mange historier på hjertet som de bare må fortelle til vennene sine i full offentlighet. Det spares ikke akkurat på detaljer fra tenåringenes liv.

«OG MATS BARE sa sånn derre ... Og eg bare, é det mulig liksom. Hallo?», skravler jenten høylytt ved siden av meg mens hun lener seg bak til venninnen.

OG EG BARE, som den gamle grinebiteren jeg sikkert er: Klokken er 7 om morgenen, liksom. Kan vi ikke bare dempe stemmeleiet og prøve å slappe av litt før jobb og skole? Det er allerede irriterende nok at det er altfor varmt på bussen, og jeg måtte ta på vinterjakken på grunn av det ufyselige høstværet.

PRATEN FORTSETTER den drøye halvtimen inn til byen. «Ka feiler det han derre Adrian? Han bare slengte så grådig med drit til Mathilde ... Og hun bare klikket liksom. Og eg bare, e han dønn?»

OG EG BARE, oh my gaaad! I morgen tar jeg med øretelefonene med «noise cancelling».

DET HAR GÅTT inflasjon i dette «bare»-greiene. Jeg er bare så lei. Er du? Eller er det bare en naturlig utvikling av et språk som stadig er i endring? Du skal BARE se det.

Publisert: