Språket mitt er blitt løgent
Ungdommen forstår meg ikke når jeg bruker ord fra fortiden.
Denne artikkelen er over åtte år gammel«Jeg ligger og dormer. Bare lås deg inn», meldte jeg til min eldste datter forleden. Hun trodde jeg hadde skrevet meldingen i søvne, og tastet helt feil. Hun skjønte ikke hva jeg holdt på med.
Når jeg ligger og dormer på sofaen, halvsover jeg. Det har fedre gjort etter middag i generasjoner. Det har også hendt jeg har fiklet med telefonen i denne tilstanden. Men ikke denne gangen. Jeg lå bare der halvt bevisstløs og slappet av, slik jeg alltid gjør i halvseks-tiden.
Dagens ungdom chiller. Alternativt sløver de, forteller min yngste kollega når jeg spør om han av og til halvsover på sofaen.
Han er i begynnelsen av 20-årene. Med et forundret blikk ber han meg gjenta og stave ordet når jeg spør om han vet hva det betyr å dorme.
Min onkel tok styrt og luktet friskt av Aqua Velva nesten hele sitt over 80-årige liv.
Googler du ordet «styrt», må du bla deg et stykke nedover i treffene før du finner ut hva onkelen min gjorde hver eneste dag. Det skal du slippe. Jeg kan avsløre at han dusjet for så å dynke seg med etterbarberingsvann.
Sånn går det når språket forandrer seg i takt med tidene. Gamle ord forsvinner og nye kommer til, og ungdommen skjønner ikke hva vi voksne snakker om.
Det er jo ikke så løgent, egentlig.
Les også:
