Ingenting er så ødelagt at det ikke kan fikses av pappa og superlim

PS: Femåringens verden er et fascinerende sted å være, skriver Siw Slevigen.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Tenk å være fem år. En neve mynter gjør deg rikere enn kongen.

Hvis noe blir ødelagt, er det ikke så farlig. Bare legg det i boden til pappa. Ingenting er så ødelagt at det ikke kan fikses av pappa og superlim.

Lykken er enkel å innfri. Det skal ikke mer enn litt popkorn og hjemmekino til for å se lykken stråle i øynene, lenge.

Tenk å være fem år. Å kunne leve seg inn i sin egen fantasi så dypt og så lenge, at du kan underholde deg selv i timevis bare med en liten taustump og lydeffekter du lager selv.

Jeg aner at det finnes vondt i verden som jeg en dag ikke vil kunne beskytte deg fra. Men ennå er du så beskyttet at små ting, som en utsatt tur til butikken, gjør mamma til løgner. Når jeg er ferdig med å være oppgitt, blir jeg lettet og glad. Så heldige vi er når det fæle er så lite fælt.

Tenk å være fem år. Høre om barna fra krigen. At de kommer til oss. De må vi hjelpe. De skal vi dele klærne og lekene våre med. «Det har jo vært krig i Norge før. Kommer krigen til Norge nå, mamma?» Ennå er du liten nok til å bli beroliget av en klem.

Ennå tolker du det meste bokstavelig. «Mamma, de barna fra krigen som skulle komme til oss dit vi bor, hvorfor bor de ikke i huset vårt nå? Kommer de ikke likevel?»