Døden er en liten dings
Si meg hvilken dippedutt du leter etter og jeg skal si deg hvem du er.
Denne artikkelen er over fem år gammelLivet er en liten dings, sang deLillos i 1986. Det var naivt av dem.
Sannheten er at livet består av en serie små dingser. Så snart man har lært seg å leve med en av dem, må man venne seg til den neste. Hadde Karl Marx levd i dag, ville han vel sagt at kapitalismen er et komplott for å utnytte vår avhengighet av dingser.
Å, Bergen by er nydelig
Det begynner tidlig, med smokk og rangle. Resten av livet er en desperat jakt på dingser som kan bøte på savnet etter smokken.
Når man vokser til, blir gjerne dingsene strømførende. Selv koste jeg meg med walkman, minidiskspiller og andre musikkapparater, men oppdaget etter hvert at de store dingsene var avhengig av andre, mindre dingser. Ladere, adaptere og selvfølgelig headsett – også kjent som verdens skjøreste dings. Fellesnevneren for disse sakene er evnen til å stikke seg unna, falle ut av lommen, glemmes igjen på hotellrommet eller tyvlånes på ubestemt tid.
For øyeblikket er jeg ekstra avhengig av tre dingser: Minnepinne, BankID-brikke og den idiotiske, lille overgangen fra Apple-telefonen til headsettet. Alle har selvfølgelig forsvunnet flere ganger, helt til jeg oppdaget det perfekte oppbevaringsstedet.
Den såkalte myntlommen på dongeribuksen er nemlig perfekt til å ta vare på små dingser. Nå vet jeg til enhver tid hvor de livsviktige dingsene er. Akkurat nå er de for eksempel i vaskemaskinen
