Massetesting krever skikkelige løsninger

Helsemyndighetene må sørge for at elendige journalsystemer ikke lammer testkapasiteten.

Lisa Hatland på koronatelefonen er frustrert over hvor mye arbeid det er å få registrert en timebestilling. – Det er et klikkrally, oppsummerer Tore-André Gram-Knutsen, leder av helsevernenheten i Bergen kommune. Ventetiden på koronatest i Bergen er nå seks dager.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Etterspørselen etter koronatest er så høy at legevakten ikke klarer å håndtere bestillingene. Det skyldes verken personell eller utstyr, men at det tar uforholdsmessig lang tid å registrere timebestillinger.

Situasjonen som beskrives er fullstendig absurd.

Ansatte ved koronatelefonen i Bergen må bruke omlag 50 klikk og 15 minutter for å legge inn en enkel bestilling.

Systemene snakker ikke sammen, og enkle kontrollfunksjoner som klipp og lim fungerer ikke. Dermed må alle opplysninger tastes manuelt. Ventetiden på koronatest i Bergen er nå seks dager. Det er uholdbart.

Les også

– Det er utrolig frusterende å bruke så lang tid på hver timebestiling

Legevaktsjef Dagrun Waag Linchausen har etterlyst IKT-hjelp fra Helsedirektoratet. Svaret er at det ikke er mulig å etablere en nasjonal løsning, og at kommunene må fikse problemene selv.

Selv om historien viser at er krevende å etablere velfungerende fellessystemer, særlig på kort varsel, er responsen forunderlig passiv og arrogant.

Som leder av helsevernenheten i Bergen kommune, Tore-André Gram-Knutsen, påpeker, er det underlig å be kommunene trappe opp testkapasiteten umiddelbart, uten å gi den hjelp og støtte som trengs for å få det til.

Enn så lenge har kommunen omgått problemet gjennom drop-in-teststasjoner, men det er ingen langsiktig løsning.

Les også

Ventetida på koronatest i Bergen er no seks dagar

Journalproblemene føyer seg dessverre inn i rekken av klager på dysfunksjonelle IKT-systemer i helsevesenet.

I fjor slo sykehjemsleger alarm om et lappeteppe av datasystemer som ikke snakker sammen.

I en undersøkelse utført av Den norske legeforening for noen år siden, svarte 92 prosent av norske sykehusleger at de ble hindret i jobben på grunn av journalproblemer. Nesten halvparten opplevde at feil fikk konsekvenser for pasientene.

De fleste oppsummerer på samme måte: lammelse, kaos og økt risiko. I verste fall fører dataproblemer til dødsfall.

Velfungerende IKT-løsninger er en forutsetning for et veldrevet og effektivt helsevesen. Det er et ansvar de enkelte kommuner ikke kan bære alene.

At testkapasiteten er lammet under en pandemi på grunn av teknologi fra steinalderen, er uholdbart.

Enn så lenge dreier problemene seg kun om frustrasjon og uforholdsmessig tidsbruk. Men et journalsystem med store mangler kan fort ramme liv og helse.

Massetesting er det viktigste tiltaket for å holde pandemien under kontroll. Jo flere med koronasymptomer som ikke blir testet, desto større er risikoen for at epidemien sprer seg.

Sånt kan ikke nasjonal helseledelse tillate.

Publisert: