Det må rustes opp i psykiatrien

Pandemien har forsterket en allerede lenge varslet katastrofe. Nå må regjeringen lytte til varslene.

– Det hadde gjerne ikke vært nødvendig med en beredskapsplan for psykiatrien også, dersom investeringene som allerede er vedtatt hadde blitt gjennomført, skriver BT på lederplass.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Rådet for psykisk helse kom forrige uke med nok en bønn om at helsetilbudet for de med psykiske plager må bedres. Generalsekretær i rådet, Tove Gundersen, etterlyser en beredskapsplan.

Gundersen etterlyser flere sengeplasser og flere behandlere, og økt kompetanse i kommunal sektor. Hun kaller situasjonen en varslet katastrofe. Det har hun rett i.

Ledere og behandlere innen psykisk helsevern har lenge slått alarm om et system som ikke fungerer.

Solberg-regjeringen innførte «Den gylne regel» i 2014, som skulle sørge for at det psykiske helsetilbudets økonomiske ressurser skulle styrkes mer enn det somatiske.

– Alle har vel fått med seg at jeg ikke er fornøyd, sa daværende helseminister Bent Høie (H) i 2021. Ingen sykehus klarte å oppfylle prioriteringsregelen.

Selv når det settes tallfestede mål sliter altså helseforetakene med å oppfylle dem. Det er altfor dårlig, og viser at myndighetene har undervurdert hvor omfattende problemet er.

Gundersen påpeker at det riktignok tar tid å utdanne nytt helsepersonell, men at problemet har vært kjent lenge.

Systemet svikter allerede på kommunenivå, hvor lavterskeltilbud skal hjelpe dem som ikke er blitt alvorlig syke.

Lange ventelister og hyppige avvisninger, gjør at de som kunne vært raskt behandlet i en tidlig fase av sykdomsforløpet, ofte ikke får komme til.

Innen de trenger behandling, er de sykere enn de hadde trengt å være. Da blir behandlingen også mer langvarig og ressurskrevende.

Når systemet er for dårlig på grasrotnivå, skaper det dermed økte kostnader for resten av helsevesenet også.

Gundersen forteller at det aldri før har vært så mange innlagte med spiseforstyrrelser på norske sykehus. Selvmordstanker og psykoseproblematikk «kan stå om livet» dersom de ikke blir behandlet.

Behovet for beredskapsplaner er noe befolkningen har fått ufrivillig god kjennskap til under pandemien. Samtidig fikk smitteverntiltakene helseskadelige konsekvenser for en del barn og unge.

Gundersens ordbruk er interessant. Det hadde gjerne ikke vært nødvendig med en beredskapsplan for psykiatrien også, dersom investeringene som allerede er vedtatt hadde blitt gjennomført. Når situasjonen nå er i ferd med å bli prekær, må Støre-regjeringen ta Gundersens oppfordring på alvor.

Publisert: