Valgets kvaler
Folkeavstemminger om kommunesammenslåinger vil mange steder ha lite å si.
Denne artikkelen er over åtte år gammelLederI løpet av våren skal nærmere 200 kommuner holde rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing. I Hordaland vil minst 13 kommuner holde folkeavstemninger, flere av dem allerede mandag 4. april.
Det kan også være bra for lokaldemokratiet å la innbyggerne si sin mening i en sak som er viktig for mange. Men i mange tilfeller vil valgresultatet ha begrenset effekt.
Det er flere årsaker til dette. Dersom valgdeltakelsen er lav, kan kommunepolitikerne avfeie resultatet som lite representativt. Særlig gjelder det hvis meningsmålingene avviker fra resultatet av avstemningen.
Lindesnes holdt folkeavstemning om sammenslåing med Mandal og Marnardal tidligere i mars. 57 prosent av velgerne sa nei, men valgdeltakelsen var bare 41 prosent. Dermed vil ordføreren i Lindesnes fortsette å jobbe for sammenslåing. Trolig vil flere kommuner komme i en lignende situasjon.
Frode Bjerkestrand:
Gamle kampar om igjen
Mange steder kompliseres folkeavstemningen av at velgerne har flere enn to valgmuligheter på stemmeseddelen. 4. april skal innbyggerne i Naustdal velge mellom tre alternativer: sammenslåing med Gaular, Førde, Jølster og Flora; samme alternativ unntatt Flora; eller fortsette som egen kommune.
Dersom ingen av alternativene får rent flertall, gir valgresultatet kommunepolitikerne lite å rette seg etter. Det gir politikerne spillerom, som kan være en fordel. Faren er at velgerne føler seg snytt.
Et annet dilemma er at innbyggerne i forskjellige kommuner ikke alltid stemmer over matchende alternativer. Når innbyggerne i Gaular går til urnene samme dag som i Naustdal, står de overfor valget mellom å slå seg sammen med Førde, Jølster og Naustdal, eller å fortsette som egen kommune. Dermed kan innbyggerne i Gaular og Naustdal ende opp med å støtte to forskjellige alternativer.
- Følg med: Slik blir det nye Vestlandet
Folkeavstemninger fungerer best når velgerne har to tydelige alternativer å velge mellom. Det er vanskelig når mange kommuner er i forhandlinger om mange forskjellige alternativer for sammenslåing. Gaular har for eksempel fire ulike intensjonsavtaler med ti kommuner.
Det vil føre til at valgresultatet flere steder ikke vil påvirke avgjørelsen til kommunestyret i særlig stor grad. I mange av vårens folkeavstemninger vil det eneste resultatet som gir politikerne et klart mandat være et solid flertall mot sammenslåing. Et slikt resultat vil være vanskelig for kommunestyrene å ignorere.
Les også:
To måneder før hardingene skal si ja eller nei til kommunesammenslåing, råder kaoset
I mange kommuner der motstanden mot sammenslåing er stor, brukes folkeavstemning strategisk for å synliggjøre denne motstanden. Meningsmålinger viser at langt flere motstandere av sammenslåing enn tilhengere ønsker en folkeavstemning.
Likevel tyder de mange folkeavstemningene på at det mange steder har skjedd en holdningsendring til kommunereformen. Den har beveget seg fra å være uaktuell til noe som det kan forhandles om. Det er et skritt i riktig retning, og gir håp om at Stortinget slipper å slå sammen kommuner med tvang.
Kommunereform er nødvendig for å sikre befolkningen gode velferdstjenester. Om ikke kommunene selv finner frivillige løsninger, er det opp til Stortinget å sørge for at en reform blir gjennomført.
